Trine Lindberg «Mi gåte er lykka»

Fortell om boken din!
Det er en utviklingsroman som følger hovedpersonen, Ellen, i noen barndomsår på syttitallet hvor hun strekker seg etter noe. Samtidig undrer hun seg veldig over hva bestefaren gjorde under andre verdenskrig, det blir ikke snakket om og hun tør ikke spørre. Ellen snapper opp hintene hun hører og dikter en egen versjon helt til hun en dag får høre bestefarens egen krigsfortelling.
Parallelt går den voksne tidslinja, Ellen strekker seg fortsatt, men har nå satt ord på etter hva og livet har dreid i åndelig retning. Hun kjenner fysisk at noe i henne, system og samfunn må heles og endres, hvis ikke kan vi ikke være sunne og frie.

Hvordan ble boken din til?
Jeg begynte å skrive som egenterapi da jeg ble sykemeldt, jeg trengte å forstå hvorfor.

Var det en ferdig idè eller vokste det frem gjennom skriveprosessen?
Først hadde jeg en idé om å skrive i tredjeperson om en fiktiv kvinnelig hovedperson som skulle målbære det jeg ser som ikke fungerer i dagens samfunn, men jeg fikk det ikke til før jeg lot hovedpersonen snakke i førsteperson med min stemne. Det ble som en litterær retrospektiv dagbok først, jeg trengte å forstå hva som utmatta meg. Etter hvert vokste det fram en virkelighetsroman med en god dose fiksjon. Noe er sant, noe kan være sant, noe er gjetting og noe oppdiktet.

Hva fikk deg til å ville skrive en bok? Hva inspirerte deg?
Det føltes som om det ikke var noen vei utenom, som om det var meninga. Først syntes jeg det hørtes slitsomt ut å være forfatter da ei klarsynt sa at det var det jeg skulle gjøre, men jeg ble dyttet av ei kraft, hjulpet framover over mange år. Det er den beste jobben til nå.

Skriver du på noe nytt nå?
Ja, jeg er begynt på fortsettelsen av denne romanen. Den vil handle om Ellens tenår og unge voksenår. Årene som «Mi gåte er lykka» ikke har med.

Har du tips eller råd til andre som har lyst til å skrive en bok?
Bare begynn å skrive, se hvor ordene tar deg. Man kan ha en hodeidé om hvordan boka skal bli, men jeg tror man skal lytte til hva sjela har å si, da blir det ekte. Begynn å skrive om noe du kjenner, miljø, sted, tematikk.

Hvorfor synes du at boken din bør leses?
Den er et gjensyn med syttitallet, og den prøver å vise hvordan barn tenker og føler masse som ikke vises utenpå mens de vokser. Romanen er spennende på flere plan, hvordan går det med Ellen og hva opplevde egentlig bestefaren under andre verdenskrig. Den kan også leses som moderne samfunnskritikk gjennom Ellens slitne voksenår på leting etter mening.

Hvem ønsker du aller helst skal lese din bok?
De som ikke skjønner hvorfor de er slitne, de som søker en høyere mening, de som bærer på en lengsel, politikere og ledelsen i NAV.

Hva gjør du når du ikke skriver?
Yoga. Yoga setter hele deg i gang og uten at du riktig får det med deg, men så oppdager du en dag at det har skjedd masse med kropp, sinn og ånd! Jeg går også på zumba, elsker å danse. Så går jeg på ski og jogger, også mediterer jeg, kobler meg til det åndelige. Jeg må alltid ha noe å lese, som regel en roman. Jeg liker å gå på kafé, elsker kaffe og kake, det er noe vi familien gjør ofte sammen. Tid med familie, slekt og venner er viktig for meg, men like viktig er egentid, tid alene, tid i eget selskap. Det trenger jeg veldig, tid i stillhet, tid til å restituere.