Fortell om boken din!

Romanen handler om Knut og kameratene på den tiden da Kurt Cobain stjal musikken, og forviste 80-tallets hårete rockere ut av stjernehimmelen.

Bygda er delt mellom kirken, bedehuset og ungdomsklubben. Guttegjengen elsker hard-rock, men på bedehuset får de vite at djevelen spiller trommer.

Boka er fortalt rett fram på en ”direkte” måte. Mye vil være gjenkjennelig for mange; Kameratskap, små og store konflikter og problemer, kåtskap, sorger og gleder i ungdomstida. Og ikke minst tanker en gjør seg i den perioden (og senere).

Boka beskriver også ”bygdekonflikter”, som bedehus kontra andre miljøer.

I romanen møter vi Nina. For Knut er hun verdens kuleste menneske. Han elsker å være sammen med henne, men frykter at sex vil ødelegge vennskapet. Når folk spør, svarer han at de «er bare gode venner».

Hvordan ble boken din til? Var det en ferdig idè eller vokste det frem gjennom skriveprosessen? Hva fikk deg til å ville skrive en bok? Hva inspirerte deg?

Våren 2021 gikk jeg på en smell, og bunnen falt ut av flasken. Arbeidsgiver sendte meg til legen, og jeg endte opp på sofaen med papirer på at jeg var utbrent.

For at kroppen ikke skulle visne, begynte jeg å gå noen turer. Bak huset der jeg bor er det et fjell med oppmerket topptur. Jeg gikk opp på fjellet for å speide utover bygden. Da jeg stod på fjellet og kikket utover bygden, var det som en stemme som kom til meg og sa: «Du skal snart treffe noen som kommer til å endre livet ditt». Jeg speidet rundt for å se om det var noen andre der. Stemmen var så ekte, men jeg fant ut at den kun var inni hodet mitt.

Da jeg kom tilbake til sofaen, full av tanker og følelser, begynte jeg å tenke på at «en dag skal jeg skrive ned alt som foregår oppi hodet». Da kom stemmen tilbake og sa: «En dag Kenneth?, når du blir 80 år vil det fremdeles være en dag… Enten så begynner du å skrive nå, eller så kan du bare legge bort disse tankene…». Jeg fant frem PC`en og begynte å skrive. Det ble en rutine og jeg skrev fra morgen til kveld i flere måneder.

Jeg skrev om mitt eget liv, om barndom og alt som har skjedd frem til nå. Jeg startet dagene med å beskrive det jeg følte, og det dukket opp historier fra fortiden som jeg kunne sette i sammenheng med disse tankene og følelsene.

Skrivingen ble en terapi. Som om jeg skrev meg ut av depresjonen.

Jeg fortalte historien med stemmen på fjellet til en kamerat. Han fortalte at jeg allerede hadde truffet personen som skulle endre livet mitt. Jeg måtte le litt og spurte om han mente seg selv? Da lo han og sa at personen jeg skulle møte, var meg selv. «Du har møtt deg selv i døren», sa han.

Da jeg var ferdig med «terapiskrivingen», kunne jeg kjenne at jeg hadde en historie på innsiden som jeg ville ha ut som en fiktiv roman. Det var denne historien som etter hvert ble til «Da Kurt Cobain stjal musikken».

Jeg begynte med å sette opp en tidslinje, og fant karakterer som jeg ville ha med.

Siden historien er lagt til begynnelsen av 90-tallet, måtte jeg gå tilbake og gjenoppleve min egen opplevelse av den tiden. Jeg ble sittende i en slags 90-talls transe. Jeg skrev hver dag fra morgen til kveld. Noen ganger måtte jeg endre tidslinjen fordi historien tok en annen retning. Jeg klarte ikke legge fra meg skrivingen, jeg måtte finne ut hvordan det skulle gå med karakterene jeg skrev om.

Da jeg var ferdig med boken, oppdaget jeg at jeg hadde skrevet en fiktiv roman som var basert på min egen opplevelse av ungdomstiden. Derfor kan jeg nok si at «Da Kurt Cobain stjal musikken» også var en del av terapiskrivingen.

Skriver du på noe nytt nå?

«Dagboken» som jeg skrev for å komme ut av depresjonen ble etter hvert til en roman. Jeg jobber nå med å klargjøre denne for utgivelse.

En oppfølger til «Da Kurt Cobain stjal musikken» er også noe som jeg har begynt å forberede.

Har du tips eller råd til andre som har lyst til å skrive en bok?

Jeg har aldri sett på meg selv som noe forfatter. Jeg har skrevet en del sangtekster, men aldri noe form for manus. Det som ble forløsningen for min del, var da jeg begynte å sette ord på følelser.

Dersom jeg skulle ha noen tips til andre, må det være å beskrive det en føler og kjenner på.

Hvorfor synes du at boken din bør leses?

Boken bør leses fordi den handler om livet. Helt enkelt om hvordan hverdager og de små tingene i livet rett og slett er det som gjør livet verdt å leve. Oppturer, nedturer, forelskelser og dilemma i møte med andre mennesker.

 

Hvem ønsker du aller helst skal lese din bok?

Jeg ønsker flest mulig skal lese boken, men dersom jeg skulle velge en person måtte det være Tore Renberg. Dette fordi jeg ser opp til han og liker måten han skildrer historiene han skriver.

Hva gjør du når du ikke skriver?

Jeg er familiefar og har to døtre. Er aktiv i det lokale amatørteater og vokalist i Jøssing.

Jobber som elektroingeniør og prosjektleder ved Titania AS.

Jeg elsker å lage mat, og favoritten er det Indiske kjøkken. Det er spennende med sammensetningen av alle de orientalske krydderne.