Lillian Dahlby Juberg – Madonnaliljen

Fortell om boken din!

Historien starter med å utforske den unge Beatrice sitt liv, hennes dramatiske flukt og kampen for å beskytte familiens arv og skjulte hemmeligheter.  I byen Blois i 1685, i deres kamp for å overleve forfølgelsen av hugenottenes religiøse tro i Frankrike, har Beatrice sin far planer om å gifte bort datteren til den mye eldre Victor Pierre. Hun brakte med seg hugenottkorset og liljekunstens religiøse tråder av hugenottblod inn i den velstående rikmannslekten Charniqe. Madonnaliljen tar leserne med på en historisk reise der familiens etterkommere flere hundre år senere i stor grad knyttes til den samme skjebne. For midt i studentlivet i København får Sophia Le Fevre beskjed om at hennes kjære mor Ellinor, som hun hadde et ekstra godt forhold til, er døende. På nattbordet har Ellinor etterlatt seg et brev, dermed åpner det seg en helt ny epoke i som tvinger Sophia til å reise til Frankrike der hennes biologiske mor angivelig er nonne. Tilfeldigheter gjør at hun stifter bekjentskap med den kjekke Arthur som etter hvert leder henne til den mest velstående vinprodusenten, Jean Leopold Charniqe i Loire-distriktet. Vel fremme på Catherina-klosteret oppdager Sophia at ikke alt er som det skal. Her skjuler det seg mellommenneskelige forhold som knyttes til den religiøse hugenottbevegelsen og dens mystisisme.

Hvordan ble boken din til?

Dette bokprosjektet starter først og fremst fordi jeg ble grepet av kraften i å utforske mitt indre sjeleliv og fant den sanne skrivegleden. Et lite frø ble sådd allerede i barneårene og en indre stemme måtte ut. På grunn av de mange historiene og ryktene som verserte om min families forfedre og deres opprinnelse, forsto jeg etter hvert hvorfor min farmor Edith bar et hugenottkors. Gjennom et brev fra en slektning, ble jeg fortalt vi hadde franske aner og at vi var etterkommere av de franske hugenottene som ble forfulgt for sin religiøse tro.

Var det en ferdig idè eller vokste det frem gjennom skriveprosessen?

Allerede som barn var frøet sådd, og mormor Ellinor vokste frem som en av mine favoritter i boka, nettopp fordi hun minnet meg svært mye om min kjærlige farmor, Edith.  Hodet mitt var ofte fylt med fantasier og levende bilder som i en film, det var mennesker og bygninger jeg aldri hadde sett eller møtt før. Da jeg begynte å utforske min indre stemme og oppdaget den sanne skrivegleden, plutselig gav alt en dypere mening. Jeg hadde aldri planer om å skrive bok, den tanken var veldig fjern. Romankarakterene og tekstene vokste seg gradvis frem gjennom skriveprosessen og til tider kunne det oppleves som en magisk reise der tekstene levde sitt eget liv.

Heldigvis kom jeg i mål til slutt!

Hva fikk deg til å ville skrive en bok? Hva inspirerte deg?

Jeg tror kanskje årsaken til hva som fikk meg til å skrive var mine egne erfaringer og utfordringer jeg har hatt gjennom livet.  For å kunne skrive klokt, måtte jeg finne frem til essensen. Det var nok en ren tilfeldig jeg startet å skrive en sommer for fire år siden, følelsesmessig legger jeg uten tvil en del av meg selv i boken også. Det nære båndet jeg hadde til min farmor Edith Hillary som barn. Den vanskelige ungdomstiden. Reisen til USA som Au-pair på 1980-tallet. Til det å bli mamma til fem flotte barn, skilsmissen som har gjort meg sterk og lært meg å håndtere vanskelige ting. Sorgen, kjærligheten og sviket. Min egen mor var den rene historiefortelleren og diktet opp spennende eventyr da jeg var barn. Noe av fantasien har jeg nok arvet etter henne. Tapet og savnet etter mine kjære familiemedlemmer som har gått bort, og det følelsesmessige det bringer med seg.

Jeg ble inspirert til å skrive en historie basert på å synliggjøre menneskeskjebner som kjemper mot urettferdighet og undertrykkelse. Karakterene jeg skriver om er alle inspirert fra mitt virkelige liv, også i jobben som miljøarbeider i psykisk helse i mange år. Selv lar jeg meg ofte bli fascinert av mellommenneskelige forhold knyttet til dramatiske kjærlighetshistorier og mysterier. Kraften som finnes i kjærligheten mellom to mennesker, er kanskje noe av det vakreste man kan oppleve. Jeg kan også lett bli fascinert av naturens skjønnhet og hvor helbredende det kan være utforske den. Ute i naturen henter jeg forresten mye inspirasjon.

Skriver du på noe nytt nå?

Jeg skriver ikke på ny bok akkurat nå, men det kan hende jeg blir inspirert til å skrive en oppfølger til Madonnaliljen, senere. Jeg har gjort meg opp noen tanker rundt det.

Har du tips eller råd til andre som har lyst til å skrive en bok?

Jeg kan lett anbefale andre å skrive en bok og har faktisk gjort det til flere allerede. Man må tørre å utfordre seg selv,

Hvorfor synes du at boken din bør leses?

Jeg synes boken min bør leses fordi historien er spennende og berører mye av livets kjerne. Den illustrerer hvordan mennesker har kjempet seg igjennom vanskelige ting og seiret. Familiens arv, og skjulte hemmeligheter. Den gir en innsikt i hugenottenes liv, samt den påvirkningen dette har på etterkommerne deres. Romanen utforsker historiske og følelsesmessige aspekter som knytter menneskeskjebner sammen og bruker et tidssprang og et symbolsk språk for å skape stemning og forhåpentligvis gi leserne en god leseropplevelse. Personlig er jeg opptatt av rettferdighet, og derfor liker jeg å sette ondskapen opp imot det gode i livet.

Hvem ønsker du aller helst skal lese din bok?

Jeg tror kanskje målgruppen for Madonnaliljen er voksne lesere som er interessert i historiske romaner eller som liker fortellinger basert på mysterier og romantikk. Jeg kan håpe på at den vil nå ut til flest mulig og at den vil appellere også til lesere som ikke er spesifikt interessert i historie, men håper både gamle som unge vil lese boka mi.

Hva gjør du når du ikke skriver?

Når jeg ikke skriver – er jeg i full jobb som hjelpepleier i psykisk helsearbeid. Først og fremst er jeg mamma og ektefelle, har fire voksne barn og en tenåring i hus. Familien er selve hjerte som betyr veldig for meg og har tatt mye av min tid.  I tillegg er jeg bestemor til seks barnebarn, som også gir mye glede. Jeg elsker naturen – slalåm i Hallingdal og alle skiturene på Hardangervidda på vinterstid – de lange gåturene i skogen med hunden, Fuji. Sosialt fellesskap med gode venner.