Svein Steinsvik – Ulv Sturlason, Jarlenes tid

Fortell om boken din!
Boken min er en oppfølger av av min forrige bok; Ulv Sturlason, Legionær og høvding.
NORDARIKET ÅR 45:
Ulv hersker over Møre, Trøndeland, Rugia og Gular i landene som går under fellesbetegnelsen Nordariket.
Mens Ulv og Frid har sete i Ravnstad, sitter Awate og Eira i Nidaros, Albas og Agila i Avaldsnes.
Framveksten av Nordariket har ikke skjedd ubemerket. Mektige fiender ser med uro på denne samlingen av makt i nord. Dessuten fortsetter frakten av jern fra Trøndeland å øke og stadig flere skip passerer Jutland i sør på vei til Roma. Flere kunne tenke seg en bit av denne rikdommen som kommer fra Nordariket.
I Thuneborg følger jarlen i Thune nøye med på hva som skjer og venter på riktig øyeblikk for å slå til. For hvordan skal vel disse kranglevorne høvdingene i utmarken kunne stå imot Thunes veldige hær?
Ulv, Frid og vennene deres fortsetter kampen for å beholde makten i Nordariket og for å holde sine nærmeste trygge.

Hvordan ble boken din til?
Jeg har i mange år likt å lage fortellinger, og har lenge tenkt at jeg på et eller annet tidspunkt skal skrive en bok.
Dessuten har jeg alltid likt historie, og spesielt norsk historie. Vi kjenner jo alle den norske vikinghistorien, og fortellingene om hvordan Harald Hårfagre samlet Norge til et land.
Men hvordan kom Harald Hårfagre på å samle Norge til et land? Hvem definerte enheten Norge? Kanskje svaret på det ligger i fortiden? Kanskje landet hadde vært samlet før?
Det finnes veldig lite nedskrevet historie om Norge før vikingtiden.
Stormakten Roma finnes det derimot mye kunnskap om. For eksempel vet man at Roma på høyden trengte 100 000 tonn jern i året. Hvor kom dette jernet fra? Det har man ikke et fullstendig svar på. Samtidig kjenner man til fra Norge at det her i nord ble produsert jern allerede 300 år før Kristus.
Det må jo være fullt tenkelig, til og med sannsynlig, at det fantes folk her oppe i nord som handlet jern med Roma.
Det ovenfor nevnte er bakgrunnen for at boka mi ble til.

Var det en ferdig idè eller vokste det frem gjennom skriveprosessen?
Idéen om en legionær fra nord har jeg hatt lenge, sammen med tanker om at livet til menneskene her oppe i det kalde nord, også måtte ha vært påvirket av det romerske riket – selv om dette ikke er kjent i historiske kilder. På et tidspunkt for et par år siden, bestemte jeg meg for å skissere ned hovedpunktene til en historie.
Jeg brukte så et halvår på å lese meg litt opp på historie i Norden rundt framveksten av romerriket. I tillegg fylte jeg på disse hovedpunktene til en historie med litt mer detaljer, og så var det bare å begynne å skrive. Mye av fortellingen har derfor blitt til underveis.

Hva fikk deg til å ville skrive en bok? Hva inspirerte deg?
Når man først har brukt mye tid på å lage bakgrunnen for en slik fortelling, ble jeg mer og mer motivert til å skrive en bok om temaet som ville være interessant for mange å lese.
Da jeg først kom i gang med skrivingen, hadde jeg det gøy med å fortelle. Når man så først har brukt en god del tid på prosjektet, så ble inspirasjonen sterk til å fullføre. Jeg liker godt å fullføre ting som jeg driver med!

Skriver du på noe nytt nå?
Jada!
Historien om Ulv fortsetter. Jeg har planer om at prosjektet skal fullføres som en trilogi. Er så vidt i gang å skrive bok siste bok i trilogien.

Har du tips eller råd til andre som har lyst til å skrive en bok?
Hvis du er interessert i et tema, hvorfor ikke fordype seg litt for å se om dette vil gi inspirasjon til å skrive?
I så fall finnes det sikkert flere måter å komme i gang. For min del har jeg ingeniørbakgrunn og fant det kanskje derfor naturlig å tenke at man trenger å bygge en fyldig disposisjon som bakgrunn for å skrive en tekst. Bruk rikelig med tid til å lage en struktur for det du har tenkt å fortelle, slik at du greier å sørge for at fortellingen din har «en rød tråd.»

Hvorfor synes du at boken din bør leses?
Så vidt jeg kjenner til, finnes den ingen skjønnlitterære fortellinger fra Norge for 2000 år siden. Det må jo være grunn nok i seg selv til å lese boken.
Hvis man i tillegg lar seg fascinere av fortellinger fra romerriket, fra norsk vikingtid, og lurer på hvordan livet her i nord kunne være for så lenge siden – da blir det faktisk helt nødvendig å lese denne boken.
I tillegg kan jeg love at historiske fakta er behandlet med omhu og respekt. Jeg mener og tror at denne boken er i overensstemmelse med kjente fakta fra tidsperioden.

Hvem ønsker du aller helst skal lese din bok?
Alle selvfølgelig.
Når man leser historiske fortellinger, handler fortellingene ofte om menn. I min historie har kvinner også en framtredende og likestilt rolle med mennene. Vi har jo mange historiske antydninger om at kvinner hadde viktige roller i vikingtiden. Tusen år før vikingene var kvinnene enda viktigere i samfunnet her nord.
Derfor håper jeg at både menn og kvinner i alle aldre leser boken!

Hva gjør du når du ikke skriver?
Jeg har en doktorgrad i kjemi, og har jobbet i norsk industri i tretti år. I og med at jeg til daglig jobber med industriprosjekter rundt om i Norge, går mye tid med til jobben. Jeg er såpass interessert i kjemisk industriell produksjon, at jeg kan love at man finner igjen dette i bøkene mine.
Til daglig bor jeg på Sundvollen sammen med kona mi og hundene våre. Våre tre barn har flyttet ut – men de bor ikke så veldig langt unna. Vi tilbringer gjerne mest mulig tid sammen med vår nærmeste familie.
På Sundvollen har «Hardraade vikingskipsforening» bygget vikingskip de siste årene. Dette har jeg vært med på. Skipet «Dronning Åsta» – en fullskala rekonstruksjon av Klåstadskipet- ble sjøsatt i 2025. Jeg er en høvedsmennene på dette skipet.