Kristin Hovden – Den paranoide familien

Jeg var en lesehest i hele oppveksten, elsket bøker. Som voksen har jeg alltid hatt lyst til å skrive selv, men tiden har ikke strukket til. Med fire barn og krevende jobber, ble det lite tid til overs. Nå har jeg sluttet å jobbe, og skriver på fulltid. Det er en herlig følelse!

Hvordan ble boken din til?
Som advokat i en liten by, fikk jeg stadig impulser og ideer til bøker gjennom saker jeg holdt på med. Særlig den saken jeg skriver om i boka, fenget interessen min. Det var et ektepar som ba om bistand til å få slutt på trakassering og forfølging av en ukjent person. De fikk lite hjelp av politiet og stalkingen hadde pågått i flere år. Plageånden ødela mange vennskap og også familiebånd for dem, fordi de mistenkte folk rundt seg. Vedkommende visste så mye om dem – informasjon som kun de nære hadde kunnskap om. Den psykologiske nedbrytingen som en slik personforfølgelse kan medføre, er både interessant og skremmende. Nå er det ca 20.000 saker om trakassering og forfølgelse i Norge hvert år, og antallet øker på. Sosiale medier gjør folk mer sårbare for stalking. Men AI kan kanskje bidra til å løse disse sakene bedre enn politiet klarer i dag. Selve ideen til boka fikk jeg på den måten, så den er inspirert av virkelige hendelser.

Skriver du på noe nytt nå?
Nå skriver jeg på en novellesamling, små historier fra livet mitt og andres. Det er mye – både artig, dramatisk, trist og interessant – som skjer i hjemmene, og som jeg har lyst til å dele med folk.

Har du tips eller råd til andre som har lyst til å skrive en bok?
Dersom du som leser dette også har lyst til å begynne å skrive, vil jeg si at det beste du kan gjøre er å skaffe deg god tid. Det å skrive er ensomt og tidkrevende, og det krever god selvdisiplin og planlegging. Tiden er din beste venn. Tenke over hva du skriver, hvilket budskap vil du ha frem, forsøke å forbedre, lese det du har skrevet – om igjen og om igjen – til du er helt fornøyd. Ikke vis det til noen, før det er helt ferdig.

Hvorfor synes du at boken din bør leses?
Men hvorfor bør leserne lese akkurat min bok – det er jo så mange gode bøker på markedet, fra inn- og utland? Nå er jo ikke jeg helt objektiv… men jeg vil si at de tilbakemeldingene jeg har fått så langt fra de som har lest den, synes den er underholdende og tankevekkende. Særlig kvinner bytter boka seg imellom, og de diskuterer den visst så fillene fyker. Noen har sagt til meg at de var lei seg da boka var ferdig lest og at de ville gjerne visst mer om hvordan det gikk med denne familien. Det er selvsagt ekstra gledelig å høre om for meg – at boka kan engasjere slik. Jeg tror at den appellerer til folk fordi boka handler om en helt vanlig norsk barnefamilie, slik som deg og meg. De fleste sier at de leser den fort ut, fordi de synes den er spennende.

Jeg har holdt meg til et alminnelig godt bokmål og ser på meg selv bare som en forteller av en god historie. Jeg har absolutt ingen større ambisjoner enn det.

Hva gjør du når du ikke skriver?
Når jeg ikke skriver så forsøker jeg å være veldig sosial, hente barnebarn i barnehagen, se de spille fotball, osv. Det gir meg mye glede å følge opp de små og store i slekta, men jeg har også mye kontakt med venner. Jeg liker godt kviss, og er kvissmaster innimellom på Kroa Vår her i Horten. Det er gøy å lage en kviss, særlig dersom den blir godt mottatt. Det kan anbefales!