Magnus William Eriksen – Riisingen av Vinderen

Fortell om boken din!
Riisingen av Vinderen er en bok som går igjennom og deler noen tanker om livet som
individ i samfunnet. Ikke alt er lett og rosenrødt, men kan være utfordrende og hardt å
håndtere.

Hvordan ble boken din til?
Som en selvbiografisk diktsamling har den blitt levd til. Diktet ‘Ormen den lange’, som
handler om hvordan et nytt barn i samfunnet blir målt og veid både fysisk, men først og
fremst psykisk. Og hvordan forventninger til muligheten for utvikling gjennom livet er så
spennende at det har stor betydning.
Var det en ferdig idè eller vokste det frem gjennom skriveprosessen?
Boken startet med at jeg skrev diktet Ulveungene. Å skrive det var ikke planlagt, men kom
til meg som et minne. Som om jeg hadde tenkt det som 11 åring, beskrevet det for
foreldrene mine, men fått beskjed om å legge det fra meg og glemme det. Fordi at det ikke
var riktig tid. Den uken skrev jeg de første 4 diktene til boken og de første diktene jeg har
skrevet utenfor det som ble skrevet i barne- og ungdomsskolen.

Hva fikk deg til å ville skrive en bok? Hva inspirerte deg?
Jeg har hørt gjennom oppveksten at jeg kanskje kunne passet til å skrive. Med ganske
betydelig dysleksi har jeg manglet mye av selvtilliten rundt lesing og skriving tidligere i livet.
Som voksen tok jeg en bachelor i ingeniørfag, data og leste og kodet programvare hele
dagen i flere år. Det ga meg nye teknikker til å omgå dysleksien og viste meg noe av
styrken i å løse oppgavene ut fra en annen variant av språkmotoren enn normen.

Skriver du på noe nytt nå?
Jeg skriver mer poesi i samme stil, der jeg bruker abstraksjonene av det jeg har opplevd
med spennende konkretiseringer. Det jeg har skrevet etter Riisingen av Vinderen er ikke
kronologisk selvbiografisk, men basert på opplevelser og tanker gjennom livet og nå i de
dager jeg lever i dag.

Har du tips eller råd til andre som har lyst til å skrive en bok?
Gjør det! Det er ikke alt jeg har fått til med samme kvalitet i livet, men jeg har aldri angret på
det jeg har prøvd på å få til. Det er lett å være unnvikende, men stor glede i å ha
gjennomført det man ønsket å få til.

Hvorfor synes du at boken din bør leses?

Vi lever i et samfunn der mye oppleves som om det skal glemmes fordi det ikke var så
perfekt som det skulle være. Vi mennesker lever kun et liv og det er viktig å huske livet selv
om man ikke vant alle slag, og ikke oppnådde perfeksjon. Med mediemarkedet som det er i
dag, er det veldig lett å leve gjennom andre og glemme seg selv.
Hva gjør du når du ikke skriver?
Bruker tid med familie og venner. Helst ute i naturen. Liker å gå i skogen, svømme i innsjø
og i fjorden. Plukker sopper fra sensommer til frosten. Kjører motorsykkel. Hvis jeg får
kombinert alt det på en dag, blir jeg spesielt glad.