Anja Celine – Den usynlige sykdommen

Fortell om boken din!
«Den usynlige sykdommen – Fra traumer til triumf» er min personlige historie om å vokse opp med utrygghet og seksuelle overgrep, leve med traumer og usynlig sykdom, og om veien tilbake til et liv jeg en gang ikke trodde var mulig.
Jeg skriver åpent om hvordan det var å vokse opp under samme tak som overgriperen min, min egen far, og samtidig være ufrivillig vitne til hvordan han manipulerte og utsatte mennesker rundt meg. Jeg forteller om valget om å anmelde ham, om å bli møtt med sinne og utstøtt av familien, og om kampen frem til han til slutt ble dømt.
Men dette er først og fremst en bok om hvordan jeg jobbet meg gjennom PTSD, angst, kroppsdysmorfi og traumer, og hvordan jeg klarte å tilgi det jeg lenge trodde var utilgivelig. Parallelt levde jeg med fibromyalgi i ti år og hadde fått beskjed om at det ikke fantes noen kur. Jeg nektet å gi opp håpet, begynte å lete etter sammenhenger og prøvde ulike metoder og teknikker. Ni måneder senere var jeg symptomfri, og i dag er jeg helt frisk.
Boken handler om å ta tilbake makten over sitt eget liv. Jeg deler både det vonde og det som hjalp meg videre, i håp om at mine erfaringer kan gi andre håp, nye perspektiver og verktøy til å skape positive endringer i sine egne liv.

Hvordan ble boken din til?
Boken begynte egentlig med samtaler. Da jeg startet å være mer åpen om fortiden og traumene mine, oppdaget jeg at åpenheten min gjorde det lettere for andre å åpne seg tilbake. Flere fortalte meg ting de aldri tidligere hadde sagt høyt. Jeg husker spesielt mennesker som sa: «Jeg har opplevd noe lignende, og du er den første jeg forteller det til.»
Det gjorde sterkt inntrykk på meg. Jeg visste selv hvor mye det kunne bety å møte noen som forsto, og jeg begynte å se annerledes på min egen historie. Jeg ønsket ikke lenger å bære traumene mine som tung bagasje. Hvis det jeg hadde opplevd kunne brukes til å gjøre veien litt lettere for noen andre, kunne det vonde også få en ny betydning.
Da jeg senere ble frisk fra fibromyalgi, begynte jeg å dele erfaringene mine i sosiale medier. Responsen var enorm. Mennesker hadde spørsmål, men mest av alt møtte jeg håp. Jeg begynte å skrive lange svar om alt jeg hadde gjort, men innså raskt at dette ikke lot seg forklare i noen få avsnitt. Min vei ut av sykdommen var ingen quick fix. Den besto av mange metoder, erfaringer, erkjennelser og store endringer i livet mitt.
Det var da tanken kom: Dette må bli en bok.

Var det en ferdig idè eller vokste det frem gjennom skriveprosessen?
Den vokste frem. I begynnelsen trodde jeg først og fremst at jeg skulle skrive om fibromyalgi og dele metodene som hadde hjulpet meg. Men jo mer jeg skrev, desto tydeligere ble det at jeg ikke kunne fortelle historien om hvordan jeg ble frisk uten også å fortelle historien om livet som kom før.
Det betydde at jeg måtte gå mye dypere enn jeg først hadde sett for meg. Jeg måtte skrive om barndommen, overgrepene, familien, angsten, selvbildet, relasjonene og traumene. Etter hvert ble det tydelig for meg at dette ikke bare var en bok om sykdom. Det var en historie om hele reisen fra traumer til triumf.

Hva fikk deg til å ville skrive en bok? Hva inspirerte deg?
Et avgjørende øyeblikk kom da jeg publiserte en kort video på Verdensdagen for psykisk helse. Der fortalte jeg åpent at jeg hadde vært utsatt for overgrep, vært suicidal og hatet meg selv, men at jeg i dag hadde det bra og levde et lykkelig liv.
Responsen kom fra mennesker over hele verden. Mange takket meg for at jeg våget å være åpen, og flere fortalte at åpenheten min ga dem mot til selv å snakke om det de hadde opplevd.
Da forsto jeg hvor viktig det kan være at noen tør å si det vanskelige høyt.
Det er også grunnen til at jeg har valgt å være så rå og ærlig i boken, også når jeg skriver om overgrep. Hvis min åpenhet kan gjøre det litt mindre skummelt for et annet menneske å fortelle sin historie, be om hjelp eller oppsøke en psykolog, er det verdt sårbarheten. Jeg er stolt over at jeg selv gikk til psykolog i mange år. Psykisk helse skal ikke være noe vi skammer oss over, og jeg ønsker å være med på å bryte ned den terskelen.

Skriver du på noe nytt nå?
Jeg skriver ikke på en ny bok akkurat nå, men jeg slutter aldri helt å skrive. Til vanlig jobber jeg som regissør og filmskaper, og nå er det filmmanus som står på skrivebordet. Historiefortelling har alltid vært en stor del av livet mitt, enten historien skal ende mellom to bokpermer eller på et kinolerret.

Har du tips eller råd til andre som har lyst til å skrive en bok?
Ikke tenk at du må ha hele boken ferdig i hodet før du begynner. Start med det du kjenner at du må fortelle, og tillat historien å utvikle seg underveis. Under filmstudiene lærte jeg å skrive scenene til en film på post-it lapper og henge de foran meg på veggen. Det samme gjorde jeg nå med kapitlene i denne boken. På den måten kunne jeg se hele boken foran meg. Under hvert kapittel satt jeg en post-it med temaer jeg skulle skrive om. Når jeg kom på nye temaer, hang jeg opp en ny post-it slik at jeg kunne skrive historien rundt det senere. Blir det for mye i hodet på en gang, kan man ofte bli overveldet som kan forhindre kreativiteten.
Og hvis du skal skrive personlig, tror jeg det er viktig å våge å være ærlig. Jeg oppdaget selv at jo mindre jeg forsøkte å pynte på historien, desto mer menneskelig ble den. Samtidig må man være forberedt på at det kan være krevende å gå tilbake til vanskelige minner. Ta pauser, gi prosessen tid og be om støtte dersom du trenger det.
Det viktigste rådet mitt er kanskje likevel å huske hvorfor du begynte. Det kommer dager hvor du tviler på både teksten og deg selv. Da kan det være akkurat den opprinnelige grunnen til at du ønsket å fortelle historien som får deg til å fortsette.

Hvorfor synes du at boken din bør leses?
Fordi jeg tror mange mennesker bærer på ting ingen andre kan se.
Du trenger ikke ha fibromyalgi eller ha opplevd det samme som meg for å kjenne deg igjen i følelsen av å sitte fast, være redd, miste troen på deg selv eller lengte etter at noe i livet skal bli annerledes. Kanskje du er pårørende og vil lære hvordan du kan takle situasjonen du står i bedre?
Jeg kan ikke fortelle andre hvilken vei som er riktig for dem, men jeg kan fortelle veldig ærlig om min. Jeg gikk fra å være et menneske som bar på traumer, angst, selvhat og kroniske smerter til å få et liv jeg er oppriktig glad i. I boken deler jeg ikke bare hva som skjedde, men også metodene, teknikkene og valgene som hjalp meg videre.
Jeg håper leseren sitter igjen med følelsen av at fortiden ikke trenger å få bestemme hele fremtiden. Og kanskje med noen verktøy, tanker eller spørsmål som kan gjøre deres egen vei litt bedre.

Hva gjør du når du ikke skriver?
Når jeg ikke skriver, jobber jeg som regissør og filmskaper. Jeg har jobbet mange år i film- og TV-bransjen, så jeg tilbringer mye av livet mitt med historier også når jeg ikke sitter foran tastaturet.
Ellers prøver jeg å fylle livet med det som gjør meg glad. Jeg elsker å reise, oppleve nye steder og kulturer, være kreativ og tilbringe tid med sønnen min. Jeg bruker også mye tid på meditasjon, veldedighetsarbeid og være rundt mennesker som gir meg god energi. Etter mange år hvor livet handlet mye om å komme meg gjennom ting, har det blitt viktig for meg å faktisk nyte det. Det høres kanskje enkelt ut, men for meg er det noe av det fineste ved hvor jeg er i dag.