Tuva Bjørnstad – Vagabondens første åndedrag

Fortell om boken din!
Boken min er som beskrevet i undertittelen en håndbok i pust, en bok som tar leseren gjennom mye av det som selv har fascinert meg med pusten, samtidig handler den også om det å finne mot til å leve det livet en ønsker, å komme i dypere kontakt med hjertet og menneskene vi har rundt oss, alt gjennom pusten som grunnmur. Den inneholder også små refleksjonsoppgaver og pusteøvelser, som er en god introduksjon for de som ikke har så mye kjennskap til pusten fra før.

Hvordan ble boken din til?
Jeg begynte på boken da jeg møtte en eldre mann på et skrivekurs for to år siden, som ble en slags mentor for meg. Han hjalp meg med å få mer struktur på bedriften min, og samtidig anbefalte han det å ha en liten bok å kunne henvise til. Slik startet det og nå har den blitt så mye mer enn jeg noen gang kunne håpet på.

Var det en ferdig idè eller vokste det frem gjennom skriveprosessen?
Skjelletet av boken ble til i løpet av en kveld, for det var tydelig for meg hvilke elementer som måtte være med, men helheten av boken har sakte, men sikkert formet seg. Og da min forlovede sa ja til å illustrere i boken, kjentes den endelig hel.

Hva fikk deg til å ville skrive en bok? Hva inspirerte deg?
 En del av meg ønsker å oppleve så mye som mulig i den tiden jeg har her på kloden, og det å skrive bok var en av dem. Jeg føler meg heldig som har så mange inspirerende mennesker rundt meg, hvor vi i vennegruppa både maler, lager musikk og skriver poesi sammen, og føler meg derfor ofte veldig inspirert til å skape, uten å ta livet for seriøst og la frykten vinne. Samtidig har jeg også et dypt ønske i meg om å være med å skape positiv endring i denne verden og at det å skrive en bok om pust, kjentes dermed både verdifullt og riktig.

Skriver du på noe nytt nå?

Jeg har mange idéer om bøker jeg vil skrive, og jeg har et utkast på 300 sider som ligger å venter på meg til jeg har tid til å finpusse på det. En bok om da jeg reiste sørover til Spania med min hjemmebygde van og livet brakte meg mange fine, underlige og lærerike øyeblikk langs landeveier og tomme strender.

Har du tips eller råd til andre som har lyst til å skrive en bok?

Det føles lett å si «bare gjør det», for det kommer aldri til å passe 100%. For meg hjelper det veldig å ta en mental titt inn i fremtiden og hva jeg ønsker å se tilbake på i livet mitt. Det fyller meg med en slags fryktløshet og motivasjon. Jeg er glad i å skrive fremtidsbrev til/fra meg selv. Disse hjelper meg veldig til å få perspektiv på hva som er viktig for meg og hva jeg ikke burde bekymre meg så mye om.

Hvorfor synes du at boken din bør leses?

En del år tilbake hørte jeg rådet «om det ikke eksisterer, skap det selv» og etter en del år i pustens verden, så følte jeg at det manglet en lett og underholdende bok om pusten som også inkluderte informasjon om breathwork og dypere emosjonelle reiser, og ikke minst hvordan pusten kan fungere som et fredsverktøy. Jeg tror dette kan være en fin introduksjon for de som skulle være nysgjerrige på hva pusten kan gjøre for oss og hva vi kan gjøre for den. Samtidig er det en bok som antageligvis gir deg et frikort til å følge ditt eget hjerte selv om kanskje familie og venner ikke helt vil forstå hvorfor du gjør det, så kanskje det egentlig burde følge med en liten advarsel om man skulle velge å lese den.

Hva gjør du når du ikke skriver?

Jeg plukker sopp og tørker urter. Reiser rundt i vanen min og spiller på ukulelen jeg har. Følger med på mennesker som trasker forbi, og hjelper til om de skulle miste noe på bakken. Mekker litt på bilen når det trengs, og lærer nå å danse lindy hop. På morgenene koser meg med morgenkaffen både sommer og vinter. Også drømmer jeg en del. Jeg tenker mye på den verden jeg ønsker å leve i, og litt tid går også til å kritisere moderne arkitektur. Samtidig bruker mye tid med min samboer og mor, og vi fyller tiden med ting vi liker å gjøre. Jeg guider også en del pusteøkter hos bedrifter og på festivaler, og nå begynner et nytt kapittel med å studere regenerativt jordbruk for å selv kunne produsere lokal mat.