Tom A. Jensen Normann – Jokeren

Fortell om boken din!
Jokeren er en spenningsroman lagt til Vinger Slott, et fiktivt høysikkerhetsfengsel i Kongsvinger. Bak murene blir innsatte som er dømt for overgrep mot barn, drept. Ved hvert offer etterlates det samme urovekkende kjennetegnet: et jokerkort.
Etterforsker Henrik Bang blir satt på saken. Han må finne en drapsmann i et lukket miljø der alle har noe å skjule, og hvor han ikke bare må forholde seg til fengselets formelle struktur. Blant de innsatte finnes et annet hierarki, stilltiende, brutalt og langt mindre synlig. Spørsmålet er ikke bare hvem som dreper, men også hvem som mener at ofrene fortjener å dø.

Hvordan ble boken din til?
Ideen til Jokeren har fulgt meg i mange år. Den begynte med løse tanker og små notater på det jeg kalte et arbeidsark. Etter hvert vokste det frem karakterer, hendelser og sammenhenger, og plutselig var det ikke lenger bare en idé. Det var blitt en historie som jeg mente fortjente å bli fortalt. Skrivingen har hele veien vært et sideprosjekt ved siden av full jobb, familie og studier. Det har derfor blitt skrevet når tiden har tillatt det, tidlig om morgenen, om kvelden, i helger og i de små pausene som oppstår midt i et ellers travelt liv.

Var det en ferdig idè eller vokste det frem gjennom skriveprosessen?
Grunnideen var tydelig: Et drap i et høysikkerhetsfengsel, et jokerkort og en etterforsker som må løse saken fra innsiden. Men historien vokste og endret seg underveis. Nye karakterer dukket opp, motivene ble mer sammensatte, og fengselet utviklet seg nærmest til en egen karakter. Jeg hadde opprinnelig begynt på en annen historie med Henrik Bang allerede i 2017–2018. Jokeren ble likevel boken jeg valgte å fullføre først. Det tidligere manuskriptet ligger fortsatt og venter, og kan bli en oppfølger dersom leserne ønsker å møte Henrik igjen.
Hva fikk deg til å ville skrive en bok? Hva inspirerte deg?
Jeg har tidligere arbeidet i Forsvaret, privat næringsliv og Kriminalomsorgen på ulike nivåer. Gjennom livet har jeg møtt mange mennesker, opplevd mye og, bevisst eller ubevisst, samlet på historier, miljøer og karaktertrekk. Ikke for å gjengi virkelige personer eller hendelser, men fordi mennesker ofte er langt mer sammensatte enn det man ser ved første øyekast.
Jeg har alltid vært kreativ og glad i å skape, enten gjennom tegning, lesing eller skriving. Etter å ha skrevet vitenskapelige artikler, bidratt til fagbøker og utgitt min egen fagbok om sikkerhet og beredskap, vokste ønsket om å skrive skjønnlitteratur. Til slutt stilte jeg meg selv et ganske enkelt spørsmål: Hvorfor kan ikke jeg?
Det var da ideen begynte å bli til en bok.

Skriver du på noe nytt nå?
Ja. Historien om Henrik Bang slutter ikke nødvendigvis med Jokeren. Det første manuset jeg begynte på, er nesten klart for en ny vurdering og kan bli utgangspunktet for en oppfølger. Foreløpig lar jeg likevel Jokeren få gå først gjennom døren.

Har du tips eller råd til andre som har lyst til å skrive en bok?
Jeg mener å ha hørt at alle bærer på en bok. Kanskje stemmer det. Men boken skriver seg ikke selv. Mitt råd er å begynne, selv om ideen ikke er ferdig og du ikke vet nøyaktig hvor historien skal ende. Skriv ned tankene dine, ta vare på de små scenene og lytt til karakterene når de begynner å få sin egen stemme. Vær forberedt på motstand, omskriving og kanskje avslag. Det betyr ikke nødvendigvis at historien er dårlig, bare at du må fortsette å arbeide målrettet med den.
Det viktigste er å våge å ta sjansen.

Hvorfor synes du at boken din bør leses?
Jeg håper Jokeren vil treffe dem som liker krim med spenning, mørke hemmeligheter og moralske dilemmaer. Samtidig gir boken et innblikk i en verden de færreste kjenner fra innsiden.
Kriminalomsorgen består ikke bare av murer, låste dører og mennesker som har begått alvorlige handlinger. Det er også en arbeidsplass og et lite samfunn, fylt av lojalitet, konflikter, humor, håp og fortvilelse. Her både arbeider og soner det mange fantastiske mennesker. Jeg håper romanen kan vekke nysgjerrighet for dette miljøet, samtidig som den holder leseren våken litt lenger enn planlagt.

Hva gjør du når du ikke skriver?
Når jeg ikke skriver, arbeider jeg som leder for HR, HMS og sikring i Infinitum AS. Jeg er gift, har tre barn, hvorav to er voksne, og bor i skogen like utenfor Jessheim.
Jeg bruker gjerne fritiden ute i naturen, enten jeg fisker, leter etter sopp eller går en topptur. Naturen gir både ro og nye tanker. Og av og til dukker det opp en scene, en karakter eller en mørk idé et sted mellom skogen og neste bakketopp.

Foto: Katrine Lunke fra mediebyrået Apeland.