Snefrid Arita Marthinsen – Bortenfor Pyramidene

Fortell om boken din!
Bortenfor Pyramidene handler om Ibrahim, som vokser opp i Kairo omgitt av familie, lojalitet, sterke forventninger og tradisjoner. Og Suzanne, som vokser opp i California, i et hjem med en kontrollerende mor, og hvor stillhet og uoppgjorte traumer går i arv. Når de to møtes, oppstår en kjærlighet som trosser avstand, men ikke uten kostnader. Dette er en historie om kulturelle kollisjoner og bånd som knytter på tvers av språk og landegrenser. Om hvordan fordommer, også fra de vi elsker, kan true det mest dyrebare vi har. Romanen utforsker rasisme, kulturelle konflikter og håpet på det gode som alltid bor i oss. Den handler også om å stå opp for kjærligheten, og samtidig finne sin egen plass i verden.

Hvordan ble boken din til?
Denne historien har fulgt meg lenge, fordi deler av den er sanne hendelser. Jeg ble kjent med og hadde mange, lange samtaler med hovedpersonen ”Ibrahim” under mine opphold i Egypt. Det var noe ved det han fortalte som ikke slapp taket. Demonene han kjempet med, kjærligheten som han ikke fikk vist, stillheten som han ble påtvunget og hva som skjer når systemer og fordommer får styre livene våre. Jeg møtte Ibrahim, med hele sin familie på slep. Og så Suzanne, med sin tause, kompliserte bagasje. Etter hvert vokste historien frem. Sakte, kranglete og full av tvil. Det var ikke sånn at jeg ”bare måtte skrive denne boken”, det var mer sånn at jeg ikke fikk fred før jeg hadde gjort det. Det var mye smerter i fortellingen hans. Jeg ville ikke bare skrive en kjærlighetshistorie, men en roman som viser hva som skjer i møtet mellom kulturer, og hvordan både ytre og indre grenser kan stå i veien for det vi lengter aller mest etter; Å høre til. Romanen er skrevet med tillatelse, respekt og nyanser. Og selvfølgelig med en forfatters frihet til å tolke, utforske og gi plass til det som kanskje aldri ble sagt, men som kunne ha blitt det.

Var det en ferdig idè eller vokste det frem gjennom skriveprosessen?
Ideen var der, men ikke helt ferdig. Den vokste frem gjennom skriveprosessen. Karakterene var høylytte til tider, kranglet om plass, så det har vært en lang og snirklete prosess.

Hva fikk deg til å ville skrive en bok? Hva inspirerte deg?
Jeg ønsket å skrive en historie som speilet noe av det jeg har sett, kjent på og undret meg over gjennom mine opphold i Egypt. Det startet med en fascinasjon for mennesker, kontraster og det usynlige språk mellom kulturer.

Skriver du på noe nytt nå?
Ja, jeg skriver på en roman som har en ganske sarkastisk og ironisk tone, helt annerledes enn denne. Og så holder jeg på med en barnebok. Som egentlig er tilegnet mine to barnebarn.

Har du tips eller råd til andre som har lyst til å skrive en bok?
Finn din stemme og stol på den. Hele plottet trenger ikke være klart, bare begynn et sted. En scene, en stemning, en karakter du ikke får ut av hodet. Ikke vent på inspirasjon. Den kommer, men den har fryktelig dårlig arbeidsetikk.

Hvorfor synes du at boken din bør leses?
Fordi den sier noe viktig om det å være menneske, på tvers av kultur, bakgrunn og tro. Bortenfor Pyramidene løfter frem spørsmål som hvem vi er, hvem vi blir i møte med andre, og hva det egentlig koster å elske noen fullt og helt. Og viktigs av alt så håper jeg at den minner oss om at vi ikke kan lene oss tilbake og glemme at selv om vi er forskjellig utenpå, så har vi akkurat de samme drømmer og håp for livene våre. Som A.Øverland skrev så fint; Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.

Hvem ønsker du aller helst skal lese din bok?
Alle som noen gang har stått mellom to verdener. De som har kjent på utenforskap – eller i ettertid har innsett at du kanskje bidro til andres. Av de som vil bli berørt, men også utfordret. Jeg håper den leses av mennesker som våger å stille spørsmål ved egne holdninger, og som er åpne for nyanser. For det er i nyansene vi finner hverandre.

Hva gjør du når du ikke skriver?
Reiser. Driver med foto. Skriver blogg.