Sebastian Olsen – Djevelens disippel

Fortell om boken din!
Romanen vil jeg kalle en sjangerlek. Du har klassiske elementer fra detektivromaner à la Statene 1940 og samtids krimlitteratur. For å krydre sjangeren sterkere har fortellingen psykologisk tematikk som gjør jakten til en katt og mus lek. Det er grått og traust for å skildre en tidsepoke hvor uro for framtiden var tematikk i hverdagen.

Hvordan ble boken din til?
Etter flere forsøk med konstant avslag bestemte jeg meg for å grave dypere i det norske publikumets preferanser. Krim er en populær sjanger, og 2.verdenskrig vekker folks interesse. Rammen var dannet når disse to var på plass.

Var det en ferdig idè eller vokste det frem gjennom skriveprosessen?
Mye av omgivelser og ting som skjedde da jeg startet på boken inspirerte mye av handlingen. Jeg startet på boken mot slutten av Covid 19-pandemien, og leser du mellom linjene finner du mange beskrivelser av hvordan det var å leve da landet stengte ned. Hovedkarakteren sier det greit i boken: Ideologisk hat er som et virus som aldri vil forsvinne.

Hva fikk deg til å ville skrive en bok? Hva inspirerte deg?
Jeg hadde en drøm om å bli filmskaper, men grunnet lite nettverk og lave ressurser la jeg drømmen på hyllen til fordel for å skrive. Jeg har alltid likt å skrive, og som veldig introvert med dårlig sosialt samspill var det lettere for meg å investere i meg selv til å utvikle historien. Å si spesifikt inspirasjon er litt vanskelig å svare på. Jeg er bare veldig glad i oppskriften på krim: tankeskjøret for å danne en meningsfull handling og en troverdig forklaring på hvorfor noen vil begå mord. Men jeg har en liten teori om at hovedkarakteren ble gravd frem takket være den verdenskjente fiktive karakteren Hercule Poirot av Agatha Christie. Werner og Poirot bærer mange likheter: De er pirkete, eksentriske og de opplevde krigens grusomheter. Nå er selvfølgelig Franz enda mer kompleks, men han startet som Hercule Poirot før karakteren ble utviklet til å ha en veldig tragisk bakgrunn.

Skriver du på noe nytt nå?
Nå holder jeg på å utvikle plotet til oppfølgeren, og etter hvert er jeg klar til å få fortellingen på dokument. Dette skal bli en bokserie på flere bøker. Ellers har jeg noen ideer til barnebøker som utspiller seg under juletider, men jeg har ikke begynt utviklingen enda. I tillegg håper jeg forfatterskapet kan bidra med å få kontakt med en dreven illustratør.

Har du tips eller råd til andre som har lyst til å skrive en bok?
Det klassiske rådet som alle andre forfattere sier: Les mye. Tenk nøye sjanger og tematikk. Har ikke boken et publikum, blir det vanskelig å lansere. Ikke overtenk, og ta mange korte pauser. Få det ned på PC, og bruk heller lenger tid under retting og korrektur.

Hvorfor synes du at boken din bør leses?
Jeg begynte på boken for noen år siden, men jeg vil absolutt si at tematikken er blitt enda mer dagsaktuell. Romanen handler i hovedsak om gjenferd fra krigen, og du ser mye av det rundt på nyhetsbildet i dag. Krigen er for lengst over, men mye henger igjen i dagens samfunn. Romanen kan du kalle en psykoanalyse over de som vendte hjem etter krigen og sliter med ettervirkninger.

Hvem ønsker du aller helst skal lese din bok?
Krimelskere og folk med interesse for 2.verdenskrig og den kalde krigen. Hadde Jo Nesbø plukket den opp og fortalt at han liker det han leser, hadde jeg nok fått kramper i kinnene.

Hva gjør du når du ikke skriver?
Leser mye forskjellig. Jeg elsker bøker, og helst fysiske. Dette er bare en preferanse, ingenting imot folk som leser e-bøker eller hører på lydbok. Ellers er det mye standard A4: Jobb, fysisk aktivitet som turer og gym. Jeg er muligens typen som lever litt i min egen boble, og i tankene er det mye fra levende bilder til utspilt dialog, og slik foregår skriveprosessen.