Martin Andre Johansen – Blodlinjer

Fortell om boken din!
Brage Rognaldsen er tredje generasjon politimann, men til forskjell fra mange av sine forgjengere har han en bakgrunn som psykolog. Etter uheldige omstendigheter blir han trukket inn i politietaten, og allerede i sin første sak møter han både ytre motstand og spøkelser fra fortiden. Mens han forsøker å balansere familieliv og arbeid, begynner gamle og uløste saker å dukke opp, saker der både faren og bestefaren har hatt en rolle. Gradvis forstår Brage at hans egentlige oppgave ikke bare handler om å finne sannheten, men om å redde familieæren ved å gjøre opp for fortidens feil. Handlingen utspiller seg for det meste i Bergen, en by preget av regn, trange gater og gamle hemmeligheter som aldri helt slipper taket. Her beveger Brage Rognaldsen seg mellom politistasjonen, byens mørke bakgater og de vestlandske fjellsidene, mens fortiden stadig kaster skygger over nåtiden.

Hvordan ble boken din til?
Jeg gikk lenge med mange fortellinger i hodet om etterforskeren Brage Rognaldsen. En sommer bestemte jeg meg for å skrive ned noe av det. Hele ferien gikk med til å utvikle manus, og det handlet først og fremst om å få noen av historiene ut av hodet og ned på papiret. Jeg hadde tro på at de fiktive karakterene i boken ville overraske et publikum, og at de bisarre hendelsene ville være både sjokkerende og spennende. Etter å ha fått tilbakemeldinger fra nærmeste familie, bestemte jeg meg for å ta steget videre og dele historien med andre.

Var det en ferdig idè eller vokste det frem gjennom skriveprosessen?
Jeg hadde mange fortellinger om etterforskeren, og målet var å samle noen av dem til en helhetlig historie. På mange måter var historien ferdig i hodet før jeg begynte å skrive den ned. Karakterene kom til live etter hvert som kapitlene tok form. Mye var planlagt på forhånd, men ideer som oppsto underveis fikk også sin plass i fortellingen.

Hva fikk deg til å ville skrive en bok? Hva inspirerte deg?
Jeg har alltid vært fascinert av forfattere som klarer å skape levende universer og stemninger. Carlos Ruiz Zafón, forfatteren av Vindens skygge, har inspirert meg enormt, særlig hans evne til å beskrive by og miljø slik at byen selv blir en karakter i historien. Den samme sansen for sted og atmosfære finner jeg hos Jo Nesbø og Gunnar Staalesen, som begge klarer å forankre dramatikk og menneskelige dilemmaer i omgivelser du tror fullt og helt på.

Jeg håper Bergen kan leve med én etterforsker til, for drømmen er å bidra med historier som både underholder og berører. Drømmetilværelsen er for meg å kunne skrive på heltid, og stadig dykke dypere ned i mennesker, miljøer og moralske gråsoner.

Skriver du på noe nytt nå?
For tiden holder jeg på å ferdigstille en barnebok, og når tiden strekker til, skriver jeg på oppfølgeren til Blodlinjer. Det er to prosjekter som gir veldig ulike, men like givende kreative utfordringer.

Har du tips eller råd til andre som har lyst til å skrive en bok?
Til de som vil skrive, vil jeg si: sett av tid. Ikke vent på inspirasjonen. Den kommer ofte når du allerede har begynt. Noter ideer underveis, selv de små fragmentene som ikke virker så viktige der og da. Skriving er ikke alltid lystbetont, og nettopp derfor er det viktig å skrive mye, så du kommer deg inn i flyten og finner rytmen. Tenk på teksten som et lappeteppe, der små biter og scener etter hvert blir sydd sammen til en helhet. Hold ut og fullfør prosjektet.

Hvorfor synes du at boken din bør leses?
Man bør lese Blodlinjer fordi den kombinerer spenning og menneskelige nyanser på en måte som gjør historien både engasjerende og tankevekkende. Leseren får følge karakterer som føles ekte, med drømmer, svakheter og moralske dilemmaer som speiler virkelige valg mennesker står overfor. Boken utforsker hvordan fortiden former oss, og hvordan små handlinger kan få store konsekvenser. Samtidig er den skrevet for å underholde og trekke leseren inn i et univers som både er mørkt og nært, der sannheten aldri er helt enkel.

Hvem ønsker du aller helst skal lese din bok?
Så mange som mulig!

Hva gjør du når du ikke skriver?
Jeg bruker tid på familie og venner. Jeg går på tur med hunden. Jeg og min kone har årskort på Ulriken, og det blir en del turer på byfjellene. Det er blir også noen fotballturer til London for å se skikkelig god fotball.