Ketil Strand Andersen – Mørketid

Fortell om boken din

Bokens budskap er at det er problematisk at islam får etablere seg i Europa generelt og Norge spesielt. Begrunnelsen for dette er at islam har egenskaper som ansees som negative, som fascistisk, imperialistisk, voldelig, kvinnediskriminerende, rasistisk og totalitær. Dette er den konklusjoner man ender opp med når man analyserer islams karakteristiske trekk, som svaret på et regnestykke. Er dette oppsiktsvekkende nye påstander? Det er det ikke. Mange at de referansene og kildene som er vist til i boken, har sagt det samme, både europeiske og arabiske forfattere, f.eks. Storhaug, Berg, Fosli, Murrey, Abdel-Samad, Tvedt, Hustad m.fl. Det spesielle i denne boken er at argumentasjon for de ulike egenskapene gjennomgås punktvis.

Er det riktig å kalle dette muslimfiendtlighet? Tvert om, fordi det er muslimene selv som er ofrene i dette spillet, det er de som må underkaste seg en totalitær ideologi, et religiøst diktatur, som kommer med pålegg og forbud om alle deler av livet. Det er muslimene som må hjelpes ut av det buret de er fanget i og som de er indoktrinert til å leve med. Eller det islamofobi? I boken argumenteres det for at både ut fra islams egenskaper, men også ut fra ulikt syn på norske verdier, så er det i aller høyeste grad reelle årsaker til at man kan frykte islam, ikke fobier. Politikeren Abid Q Raja er en meget viktig muslimsk stemme som nå sier det samme. Islam passer ikke inn i dagens liberale, sekulære vestlige samfunnet.

En periode var begrepet norske verdier et tema som ofte ble diskutert. NRK stilte det retoriske spørsmålet: «Er norske verdier, hva de nå enn er, truet?», som innledning til et debattprogram. Det er provoserende at statskanalen vil ha det til at de verdiene som det norske samfunnet er bygget på og som er årsaken til at så mange vil flytte hit, faktisk ikke finnes. Harald Eia viste imidlertid i et senere program at listen med norske verdier faktisk er meget lang. Jeg bruker denne listen til å analysere i hvilken grad norske verdier faktisk er truet.

Boken runder av med to relevante temaer. Hvordan kan menneskeheten unngå at religion stadig forårsaker stridigheter mellom oss? Og videre: Er vi ikke blitt mange nok mennesker på denne planeten nå? Vil ikke fortsatt vekst i antall mennesker øke faren for betydelige konflikter når areal og ressurser er begrenset?

Hvordan ble boken din til?

Jeg har vært opptatt av temaet innvandring og islam i flere år, fordi nyhetene stadig beskriver at det oppstår konflikter knyttet til ulik religion og kultur. Jeg har selv opplevd hvordan muslimer blir aggressive når man diskuterer religion. Ikke minst var det interessant å arbeide i drøyt 6 år i De forente arabiske emirater, som er muslimsk. Der fikk jeg se på nært hold hvordan religion praktiseres, i hvert fall den synlige delen. Dette skriver jeg om.

Det som trigget at jeg startet å skrive på boken var at jeg hørte et foredrag av Bernt Hagtvet på NRK i 2018. Foredraget handlet om at en ny høyrebølge skyller over landet. Dette representerer en fare i form av nynazisme, høyreekstremisme og innvandringsmotstand, var budskapet. Hagtvet presenterte  det han kalte en allmenn definisjon av fascisme, for at vi skulle være klar over de karakteristiske trekkene og kjenne igjen fascismen når den viser seg. Den vil være annerledes kledd denne gangen, sier Hagtvet. Jeg så imidlertid ganske raskt at de egenskapene som han listet opp passet meget godt på islam og laget et kort notat hvor jeg begrunnet hvordan beskrivelsen passet til islam. Dette ble så starten på boken. Analysen, med utgangspunkt i en akademisk definisjon av hva fascisme er, gjør at argumentasjonen i boken tåler vann. Enkelte bruker ordene fascisme, rasisme og nazisme som skjellsord uten å ha dekning for at bruken er nødvendigvis er presis eller relevant. I tillegg fant jeg det nødvendig å skrive litt om den nedsnakking av norsk kultur og fremsnakking av islamsk kultur som NRK bedriver, det til tross for at folk meget gjerne ønsker å flytte fra muslimske land til Norge.

Var det en ferdig idè eller vokste det frem gjennom skriveprosessen?

Boken vokste fram i løpet av 2-3 år, men fordi det var vanskelig å finne et forlag som ville utgi den, så tok dette tid. I løpet av denne tiden kom det så nye ideer til hva boken burde inneholde. At mange forlag har sterke motforestillinger til å utgi denne boken, undertreker bare nødvendigheten av at den utgis.

Hva fikk deg til å ville skrive en bok? Hva inspirerte deg?

Jeg deltar i samfunnsdebatten på ulike felter, bl.a. gjennom politikken. Boken er derfor først og fremst en meningsytring. Det er viktig å si fra om en utvikling som føles negativ, spesielt når sentrale politikere hevder at det er positivt.

Skriver du på noe nytt nå?

Jeg er i tenkeboksen om en bok som omhandler klima. Det er også et tema jeg har vært opptatt av siden filmen En ubehagelig sannhet ble publisert. Som siv.ing. i kjemi har jeg grunnleggende utdanning i naturvitenskap, som gjør at jeg kan forholde meg til påstander som fremmes.

Hvorfor synes du at boken din bør leses?

Boken bør leses fordi den gir en saklig og grundig fremstilling av noe som har potensiale til å forandre samfunnet vårt i meget stor grad, til noe som er veldig negativt (derfor Mørketid). Man hører om besteforeldre-aksjonen mot klimaendringer. Hvor er disse besteforeldrene i spørsmålet om islam? Trolig fordi man ikke vet. Hvis man vil vite – les boken! Hva slags samfunn skal våre barnebarn og deres barn og alle andres barnebarn, vokse opp i?

Det som kan være et godt råd på veien er å vurdere hele tiden om de argumentene som presenteres er sanne eller ikke. Hvis de er sanne, står konklusjonene, for det er argumentene som skal diskuteres, ikke konklusjonene.

Hvem ønsker du aller helst skal lese din bok?

Alle, men ikke minst politikere og akademikere.

Hva gjør du når du ikke skriver?

Jeg har allsidige interesser og liker å drive med litt av hvert. Som pensjonist så strekker dagene ofte ikke til. Jeg trener, spiller musikk, går turer, fisker, vedlikeholder hus og hytte, leser bøker, deltar i kaffeprat, ser fotballkamper, etc.