Karen Irene Arnesen – Kunsten å holde maska

Fortell om boken din!
Kunsten å holde maska tar deg med bak kulissene på en veterinærklinikk, der absurde kunder, kaotiske situasjoner og uventede øyeblikk blir til humoristiske historier du sent vil glemme. Med kvass, folkelig og ironisk fortellerstemme leverer forfatteren et energisk univers fylt av latter, selvironi, gjenkjennelse og overraskelser – ikke bare for dyreeiere og ansatte i bransjen, men for alle som har møtt på litt av hvert i hverdagen.

Hvordan ble boken din til?
Boken ble egentlig til helt av seg selv. Jeg begynte å skrive ned små historier fra klinikken, mest for å huske alt jeg hadde opplevd for min egen del. Etter hvert innså jeg at jeg plutselig hadde en god del historier som kanskje kunne være underholdende ikke bare for min egen del. Først da begynte tanken om at det kunne bli en bok virkelig å slå rot.

Var det en ferdig idè eller vokste det frem gjennom skriveprosessen?
Boken vokste absolutt frem underveis. Jeg hadde ingen plan om å skrive en sammenhengende bok da jeg startet. Tekstene ble til i rykk og napp våren 2024 når jeg hadde tid på kvelder og i helger, før jeg sydde alt sammen rett etter eksamensperioden.

Hva fikk deg til å ville skrive en bok? Hva inspirerte deg?
Jeg tror det kom av et behov for å dele den hverdagen vi som jobber med dyr står i – den er både hysterisk morsom, slitsom og full av utrolige øyeblikk som sier mye om mennesker generelt. Samtidig ville jeg vise at bak uniformen og den profesjonelle fasaden, finnes det også mennesker som prøver å holde maska, noen ganger med hell, andre ganger ikke.

Skriver du på noe nytt nå?
Per nå skriver jeg mest på forskningsartikler og masteroppgaven min, men man skal ikke se bort ifra at det kanskje kommer en oppfølger etter hvert.

Har du tips eller råd til andre som har lyst til å skrive en bok?
Mitt beste råd er å ikke vente til ”det rette øyeblikket”. Bare start å skrive ned hva enn det er som kverner rundt i topplokket, og ikke vær redd for at kvaliteten ikke er på topp ved første forsøk. Du kan alltid endre boken en masse i ettertid. Det viktigste er å komme seg over dørstokkmila og tørre å sette i gang.

Hvorfor synes du at boken din bør leses?
Jeg synes den bør leses fordi mange har godt av å få et lite innblikk i hvordan det faktisk er bak kulissene på en veterinærklinikk. Det er en hverdag som både er kaotisk, morsom, krevende og noen ganger ganske absurd. Mange har et romantisk bilde av hvordan det er å jobbe med dyr, men virkeligheten er ofte full av situasjoner som sier like mye om menneskene som om dyrene deres.

Jeg håper boka kan gi leserne en ordentlig god latter eller tre, noe jeg tror vi alle har veldig godt av!

Hvem ønsker du aller helst skal lese din bok?
Jeg håper selvfølgelig at folk som jobber på veterinærklinikker og dyreeiere finner veien til boka – de vil nok kjenne seg igjen i mange av historiene. Samtidig håper jeg også at alle som jobber i serviceyrker vil kjenne igjen både følelsen av å prøve å holde maska, og de rare møtene med folk i hverdagen. Boka er jo selvsagt også for alle de som vil ha noe å le av, selv de av dere som ikke akkurat er noen lesehester i utgangspunktet. I tillegg er det jo bare en bonus at man kanskje får et reflekterende øyeblikk i ny og ne også!

Hva gjør du når du ikke skriver?
Når jeg ikke skriver, finner du meg mest sannsynlig på laben. Om du derimot ikke skulle finne meg bøyd over mikroskopet eller cellene mine, er jeg mest sannsynlig ute og reiser godt utenfor allfarvei.