Kai Lier – Taleføre forførere

Fortell om boken din!

Dette er nok en noe kontroversiell sakprosabok. Kontroversiell fordi den rokker ved flere veletablerte oppfatninger og ”sannheter”. Den setter i tillegg ord på en del forhold som mange sikkert har lurt på, og kan kanskje også bekrefte visse saker som enkelte mennesker har hatt egne tanker og meninger om.

Boken handler grovt sett om feilrekruttering av toppledere, politikere og akademikere. Jeg går også i rette med enkelte andre profesjoner, hvor vi gjerne tar det for gitt at det befinner seg spesielt begavede mennesker. Det dreier seg med andre ord om individer som ofte har klart å posisjonere seg fordi de er erfarne, ambisiøse, kunnskapsrike, uvanlig veltalende og har et troverdig ansikt utad. Men altså uten at de egentlig er personlig egnet.

Og med å være ”personlig egnet” mener jeg en ikke-konform legning, en optimal hormon-balanse og kognitive evner i toppsjiktet. Som igjen kan medføre at de det gjelder vil kjenne både seg selv og andre meget godt, være i god stand til å tenke nytt og selvstendig, være visjonære, besluttsomme, strategiske og resultatorienterte, og ikke minst at de er velegnede forbilder for alle de har under seg.

Men dette er også en bok som tar opp en lang rekke andre viktige temaer og emner som gjelder folk flest. Disse kan riktignok sees i sammenheng med bokens hovedtemaer, men handler samtidig om egenskaper og drifter som er vesentlige for oss alle.

Dette er imidlertid IKKE et akademisk verk, med alle de begrensningene som der følger med for å sikre en viss etterrettelighet. Boken inneholder derimot en helt personlig og subjektiv samfunnsanalyse og sterk kritikk av dagens forhold. Men de mer kontroversielle påstandene jeg serverer, er i stor grad hentet fra, eller basert på, seriøs forskning. Det vil si at påstandene kommer fra dyktige forskere som ikke selv ønsker å gå ut med alle teoriene, hypotesene og resultatene sine, av frykt for å bli utestengt fra ”det gode selskap”. Mens jeg selv ikke har noe å tape.

Hvordan ble boken din til?

Denne boken er et resultat av en ganske lang og sterk interesse for vanlig psykologi, evolusjonspsykologi, humanbiologi, adferdsbiologi og filosofi. Jeg er en typisk introvert, tenkende person som gjennom store deler av livet har tilbragt svært mye tid alene, til å gjøre meg kjent med, søke etter kunnskap om og filosofere over disse fagfeltene. Og jeg har lenge hatt planer om å skrive en bok som tar for seg deler av den kunnskapen jeg har tilegnet meg.

Var det en ferdig idè eller vokste det frem gjennom skriveprosessen?

Da jeg allerede for 30 år siden forstod at jeg satt inne med mye menneskekunnskap som relativt få mennesker var kjent med, bestemte jeg for å etter hvert gjennomføre dette bokprosjektet. Men først for rundt 10 år siden forstod jeg fullt ut hvordan jeg kunne formidle og presentere all denne kunnskapen. Det dreier seg derfor ikke om en idé som vokste fram under skriveprosessen, men heller om en ikke helt ferdig idé som jeg brukte lang tid på å utvikle videre.

Hva fikk deg til å ville skrive en bok? Hva inspirerte deg?

Det var vel i grunnen 3 ulike forhold som inspirerte meg:

For det første observerte jeg tidlig at mentalhelsen i samfunnet vårt ikke akkurat var noe å skryte av. Veldig mange var, og er fortsatt, plaget av depresjon, ensomhet, ADHD og andre diagnoser, rusmisbruk og et sterkt konformitetspress. Kort sagt er det altfor mye psykisk uhelse. Og i tillegg stuer vi bort de eldre og demente og plasserer til og med de aller yngste barna i barnehagen. Fordi det er det mest effektive innenfor det konforme, kalde og hensynsløse samfunnsmaskineriet.

For det andre observert jeg stadig en utbredt form for dumskap blant samfunnstoppene, som ofte forplantet seg nedover i systemet. Og det ble tydelig for meg at vi nok heller burde satset på autentiske, ikke-konforme, intelligente og bevisste lederskikkelser til å bekle topposisjonene. Individer som også kunne fungere som helt nødvendige rollemodeller, som jo ethvert samfunn trenger. Kanskje ville vi da blitt mindre opptatt av statusjag og materielle goder, og fokusert mer på glede og livskvalitet. Men vi har i stedet blitt stadig mer blaserte og dekadente, med en høy levestandard som kun er forbeholdt mangemillionærene i resten av verden.

Og for det tredje var jeg nok inspirert av all den kunnskapen jeg hadde skaffet meg. Som virket så sikker, logisk og selvfølgelig, men som så altfor mange mennesker ikke kjente til. Så det å kunne avsløre mye av det jeg hadde skaffet meg av viten om oss mennesker, utgjorde sannsynligvis en nokså sterk drivkraft for meg. Det å kunne formidle et helt nytt perspektiv på oss selv, og eksempelvis få folk til å forstå at vi alle er født som små og ferdig forhåndsinnstilte steinalderindivider, var noe jeg virkelig hadde lyst til.

Nå kom jeg på en ting til som kanskje også har vært en slags inspirasjon for meg: Nemlig det å få all kunnskapen og alle tankene ut av hodet mitt og inn i en bok. Slik at jeg kan nullstille meg og å bli ferdig med dette store interessefeltet, og til slutt klare å konsentrere meg om helt andre ting. Dette er i hvert fall et definert ønske jeg har, men jeg tror faktisk det er fullt mulig å også få det til.

Skriver du på noe nytt nå?

Jeg har enda ikke begynt å skrive på noe nytt, men jeg leker jo med tanken om å kanskje skrive en roman etter hvert. Vi får se. Nå skal jeg først prøve å være pensjonist på heltid, som betyr at jeg egentlig kan gjøre akkurat det jeg føler for. Men jeg vet ennå ikke hva jeg har mest lyst til å begynne med, annet enn at det trolig vil dreie seg om å skape noe.

Har du tips eller råd til andre som har lyst til å skrive en bok?

Jeg har vel egentlig ikke noen helt konkrete råd til andre som ønsker å skrive en bok. Det å forfatte et bokmanus kan nok arte seg veldig forskjellig fra person til person, og det vil jo også være avhengig av hva slags bok det er snakk om. Men de som har lyst til å skrive må være forberedt på at det kommer til å bli en lang og ensom prosess, hvor det forlanges at de både er strukturerte og disiplinerte.

For min egen del fungerte det også godt at jeg hver dag forsøkte å kose meg med selve skrivingen, slik at den ble lystbetont. Og slik at jeg ofte kom inn i en form for flyttilstand, der tiden stod stille og setningene kom mer eller mindre av seg selv.

Når jeg ikke satt foran tastaturet sørget jeg dessuten for å notere ned alle tanker og idéer for hånd, straks de dukket opp. For de kan komme når vi minst aner det, som for eksempel når vi ser på TV eller har lagt oss for å sove. Så det gjelder å ha en notatblokk i nærheten.

Hvorfor synes du at boken din bør leses?

Jeg skriver jo om en ukultur som har fått utvikle og etablere seg opp gjennom historien. En ukultur som også i dag lever i beste velgående, og som faktisk gjør skade på folk og samfunn. Verden over. Vi har satt en viss type mennesker til å lede oss, som uten tvil mangler nesten alle iboende lederegenskaper. Og fordi denne kritiske analysen min først og fremst gjelder topplederne, politikerne og samfunnstoppene våre, men også en del vanlige mennesker, en innholdet i boken noe som angår de aller fleste av oss. Noe folk trenger å vite. Både for å kunne bidra til et mer velfungerende samfunn og for å komme denne ukulturen til livs.

Norge er et av få land i verden hvor forholdene slett ikke er så altfor ille, men også her foregår det feilrekruttering over en lav sko. Som utvilsomt får uheldige følger for mange av innbyggerne. Mens det i andre land, som for eksempel stormaktene Russland, Kina og USA, men også en del europeiske land, finnes ledere som overhodet ikke duger i posisjonene de har tilkjempet seg. Noe som helt åpenbart går ut over millioner av mennesker. Kanskje Norge først burde skjerpe seg litt, for så å framstå som et godt, lønnsomt og velfungerende alternativ?

Jeg har skrevet en bok som jeg håper alle mennesker kan finne interessant og ha glede av. Vanlige folk, ulike ledere, politisk bevisste og akademikere. Men aller helst ønsker jeg at de som jobber med, eller har ansvaret for, rekrutteringen av forskjellige toppfolk skal lese den. Innenfor de kretsene og miljøene som steller med dette finnes det jo et åpenbart behov for den kunnskapen jeg presenterer i boken min.

Hva gjør du når du ikke skriver?

De fire siste årene har jeg brukt all min tid på research og skriving, bare avbrutt av daglige treningsøkter og skogsturer for å kompensere for stillesittingen. Men nå, etter å endelig være ferdig med dette bokprosjektet, har jeg for første gang begynt å nyte pensjonist-tilværelsen min. Og det føles godt.

Så planen er nå at jeg bare skal kose meg og gjøre ting jeg har lyst til. Som å reise på ferier. Eller å bruke tid på å lage forskjellige ting. For jeg er helt klart avhengig av å drive med skapende virksomhet, og har alltid vært engasjert i ulike prosjekter. Det kan for eksempel være å tegne, male, lage smykker eller snekre. Eller å lage naturtro skulpturer, eller ulike figurer og pyntegjenstander, i hard granitt og larvikitt.

Antagelig kommer jeg også til å grave fram flere rågranater (edelsteiner med 12 fasetter) fra Østmarka i Oslo, for så å slipe, pusse og polere dem. Og jeg kommer nok til å bruke deler av tiden min på å finne enda flere små, støpte metallfigurer fra hele verden, som jeg lenge har samlet på.