Gunnar E. Wille – VELKOMMEN TIL FREMTIDEN; Lederen og kvinnekvintettens odyssé. 

Fortell om boken din!

Velkommen til fremtiden er en vidtfavnende roman med stor intellektuell spennvidde som følger livet til en mannlig toppleders kamper i næringslivet og akademia, der han med ambisjoner møter komplekse dilemmaer, motstand og triumfer. Fortellingen har sitt tyngdepunkt i det intense prestasjonspresset og konkurransen i lederroller, og trekker aktivt på moderne kompetanseteori og andre teoretiske konsepter. Hovedpersonen besitter både kulturelle og økonomiske ressurser «i tråd med Bourdieus begreper». Han fremstår som en selvsikker og sosialt dominant figur. Motpolen hans er Dr. Kelhen – en kalkulerende og maktsøkende aktør som har sikret seg innflytelse gjennom forbindelser snarere enn faglig dyktighet. Forholdet mellom de to utvikler seg til et kraftfullt spenningsfelt mellom substans og opportunisme.

Romanens ramme er delvis inspirert av historiske begivenheter, deriblant den kraftige nedturen til IBM og maktkampen mellom ledelse og fagforeninger i mediebransjen på 1980-tallet. Samtidig reflekterer fortellingen over konsekvensene av teknologisk transformasjon – spesielt automatisering og kunstig intelligens – og hvordan dette påvirker arbeidsmarkedet og samfunnet som helhet. I et parallelt spor samles en gruppe kvinner med ulike akademiske, religiøse og kulturelle røtter – jødedom, islam, katolisisme og protestantisme – i et tverr-religiøst faglig fellesskap. De arbeider for å etablere et nytt system basert på Kunstig Intelligens hvor roboter, ikke mennesker, er gjenstand for beskatning, samtidig som de fremmer ideen om borgerlønn i møte med økende arbeidsledighet forårsaket av bruken av Kunstig Intelligens og roboter. Fortellingen rommer også refleksjoner omkring kunst, musikk og akademisk liv, samtidig som den beveger seg mellom miljøer preget av høy prestisje – fra det jødiske ortodokse miljøet i New York til elitene i Saudi-Arabia. Handlingen utspiller seg på tvers av byer som New York, Paris, London, Oslo, Trondheim og Jiddah, og kulminerer i en dramatisk terrorhendelse i det moderne biblioteket i Alexandria. Romanen vever inn historiske og litterære referanser, fra antikke epos til moderne litteratur, for å belyse hovedpersonens tidsreise og romanens temaer.                     

Hvordan ble boken din til?

Ideen til boken ble født ut fra mitt ønske om å gjøre epistemologi, læren om kunnskap tilgjengelig og nyttig i en skjønnlitterær form, etter å ha utgitt fagbøker om temaet. Kunnskap er kjernen for enkeltindividet til å overleve og sikre seg en posisjon i fremtidens samfunn. Rollen som passasjer vil ikke eksistere i den nye verden vi står overfor. De gamle såkalte veletablerte paradigmer står for fall, de blir til historiske paradokser. I denne forbindelse er refleksivitet en absolutt nødvendighet på såvel det individuelle plan som på samfunnsplanet. Ut fra egne erfaringer viser kompetansekampene mellom forskjellige grunnholdninger på så vel det individuelle plan, som på virksomhets nivå med alternative virksomhetsmodeller, hvordan det går når det ikke reflekteres og vurderes hvilke alternativer en står overfor. Mine egne erfaringer fra blant annet IBM og Aftenposten i 1980-årene er gode eksempler på hvordan virksomheter og skjebner er blitt reddet på stupets kant.

Selve skriveprosessen hadde som utgangspunkt at jeg hadde utgitt flere sakprosabøker om kompetanse, som jeg hadde forelest som professor ved linjen for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTH først og senere NTNU. Utfordringen var å omforme skrivingen fra sakprosa til moderne skjønnlitteratur. Her var Henrik Langelands skrivekurs og samtaler om temaet med ham, viktig. Det skulle være et nytt kognitivt eksperiment, og ble til en roman.

Var det en ferdig idé eller vokste det frem gjennom skriveprosessen?

Ideen om å skrive i skjønnlitterær form om temaene epistemologi, læringsprosesser og kunnskap som maktmiddel var en ide og en drivkraft fra starten. Å trekke på de mange negative, nesten fiendtlige holdninger jeg har møtt i noen sammenhenger der det skulle samarbeides om beslutninger, har vært medvirkende. Og ikke minst det absolutte fravær av refleksiviteten jeg fant både hos IBM og hos Aftenposten, i relasjon til andre virksomheter jeg har jobbet med, var i hele skriveprosessen kjernen til hvordan utviklingen av handlingen med dens innhold og persongalleri vokste. Tekstene ble formet mens jeg skrev, nesten som en surrealistisk prosess, men boken tok etter hvert form ved omskriving og strukturering.

Hva fikk deg til å ville skrive en bok? Hva inspirerte deg?

Jeg hadde et ønske om å gå inn på nye kognitive veier. Jeg har alltid vært nysgjerrig og interessert i å eksperimentere, selvom det kan være risikabelt. Da er det nødvendig å ha endel mot, noe en også må ha som bedriftsleder. Alt nytt er forbundet med en viss risiko.

Min ledetråd under skrivingen har vært som jeg sier i bokens epilog: Det er en god ide å reflektere over utfallet av alternative valgmulighetene ved egne korsveier; se på hva som ledet opp til disse og hva utfallet ble. Alltid å analysere hvorfor det gikk, som det gikk, og noen ganger, hva kunne ha hendt hvis det var gjort alternative veivalg? Det kan også være fantasier og spekulasjoner som: Hva skulle han ønske hadde hendt og hvordan skulle det kunne skje? Dessuten hva har ikke hendt, men burde ha hendt. Slik er boken blitt til. Inspirasjonen var på en måte som oppfordringen i Kristianiabohemen; «Å skrive sitt liv», men å gjøre det med utgangspunkt i mitt faglige perspektiv, dog ikke som en selvbiografi, men dersom premissene hadde vært litt annerledes, kunne ha vært det!

Utformingen og skrivingen har vært en helt annen prosess enn å skrive fagbøker som min forrige bok: Kampen om Kompetansen, på Wille’s veier, selvom det er her det teoretiske grunnlaget er forankret.

Det er også min oppfatning at det er for få erfaringsreferanser i skjønnlitteraturen fra forretningslivet. Her er det mye å hente fortsatt. Mitt mål med denne boken; Velkommen til fremtiden, har vært å skrive en tankevekkende roman som utforsker de mest presserende utfordringene ledere og samfunnet står overfor i en tid med akselererende teknologisk og organisatorisk endring. Med min innsikt i temaer som kompetanse, refleksjon og endringsledelse, kombinert med erfaringer fra arbeidssituasjoner preget av en grunnleggende mangel til å utfordre de eksisterende paradigmer, diskuterer jeg radikale fremtidsmodeller slik at boken tilbyr mer enn bare fiksjon – men at den er et relevant verktøy for refleksjon.

Skriver du på noe nytt nå?

Jeg har startet på en slags oppfølging av perspektivene fra denne boken i en ny bok, der Robotsamfunnet som en organisme styrer seg selv som en kinetisk prosess. Robotene og deres styringsalgoritmer samvirker, konkurrerer og nesten kriger som stammer med sine egne subkulturer i et algoritmesamfunn som styrer seg selv. Som biene som samvirker i en bikube ut fra prinsippet om selvstyring og interaksjon i viktige temaer, er det her et større antall algoritmer som er sluppet løs styrt av sine egne KI systemer. Dette samfunnet springer ut av beslutningen om å skattlegge roboter i stedet for menneskelig arbeidskraft. Deres styringsalgoritmer danner en form for algoritme-eksistens med andre drivkrefter enn bare det de er laget som. De skaper en ny sivilisasjon.

Har du tips eller råd til andre som har lyst til å skrive en bok?

Grip tak i din ide. Start med å skrive; skriv, og rediger senere. Få hovedpunkter, ideer og persongalleri på plass. La fantasien føre deg fremover.  Nesten som dadaistene og surrealistene skriver du «Rett fra levra», og etter hvert former du innholdet og boken. Det er en slags prøve- og feileprosess. Slik har jeg erfart det.

Hvorfor synes du at boken din bør leses?

Boken bør først og fremst leses fordi den er morsom og illustrerer mange situasjoner der de som jobber i en bedrift eller i kommunal eller offentlig forvaltning, vil kjenne seg igjen. Spesielt i problemstillinger relatert til hva som skjer i omstillingssituasjoner, kan det være gode innspill å finne for mange.  Studentutfordringer og undervisningskravene innenfor akademia er parodiert ved aspekter fra den populære studielinjen ved NTNU, Industriell Økonomi og Teknologiledelse, som er russens våte drøm etter videregående. Typografenes kamp for den ufødte typograf, med sitt triste, eller lykkelig utfall, avhengig av perspektiv, er behandlet. Hvordan konkurranseintensiteten i en bedrift med indoktrinerte grunnprinsipper, som er arkaiske etter 50 års bruk, nesten går konkurs, men reddes ved et mirakel; bedriftskolossen IBM i 1980-årene, burde være lærerike for mange. Like spennende er livet som medieleder i en kultur der fossilene kryper rundt i gangene, slik de gjør i bokens mediebedrift, som et forspill til hva som nå er i ferd med å skje innen mediebransjen.

Alt i alt beskriver boken de utfordringene samfunnet med stor sannsynlighet står overfor.  Den illustrerer utfordringer og de nye krav som vil bli stilt i det nye kunnskapsintensive samfunnet vi beveger oss mot; det der Kunstig Intelligens og robotenes inntog på mange nye områder gjør at vi må tilpasse oss med en fundamental dreining av vårt livsmønster. Enkeltindividets emosjonelle kompetanse vil alltid være bestemmende for ens tilpasningsdyktighet, mens midlene som anvendes muliggjør uventede mål på lang sikt.

Hva gjør du når du ikke skriver?

Jeg er glad i kunst og går på de fleste museumsutstillinger, samt på endel faste gallerier. I min bok har jeg plassert mange kunstaspekter, særlig fra abstrakt ekspresjonismen og samtidskunsten. Dette er vel fritids-prioritet nummer en.

Å lese bøker er et nødvendighetsaspekt. For å utvikle fransken, følger jeg med i Annie Ernaux og Michel Houellebecqs nye bøker. Den franske tilnærmingen til romaner der det alltid er en substansiell eller filosofisk plattform som binder handlingen sammen i en kontekst eller et perspektiv, synes jeg er fint og interessant. Norsk samtidslitteratur står også høyt på prioritetslisten, der hver julaften legger en base for mye av årets innsats.

Litt reiseaktivitet, særlig til Frankrike og til London for inspirasjon og glede ved kultur, mat og vin, men også turer i urbane strøk, er fint. Dessuten filosoferende turer ute i terrenget. Da er det ofte den fineste flyten i tankegangen kommer med de litt større filosofiske sprang.