Eivind Stenseth – På flukt gjennom lys vinternatt

Fortell om boken din!
Fortellingen følger livsløpet til tre oppdiktede personer. Fra deres oppvekst i Oslo på 1930-tallet, frem til utbruddet av andre verdenskrig, og siden i 1987. Simen og Oscar utvikler i ungdommen en sympati for Hitler og nazismen. Mens Julia er av jødisk slekt og må flykte fra Oslo til Sverige i 1942. På det tidspunktet jobber hovedpersonen, Simen, for det tyskvennlige Statspolitiet. Han deltar på flukten under dekke av å støtte motstandsbevegelsen. I virkeligheten er han en informant og angiver som skal avsløre motstandsfolk og deres kurer- og smuglerruter i grensetraktene. Historien endrer seg imidlertid brått når Simen skifter side og velger å samarbeide med motstandsfolkene. Han svikter sin oppdragsgiver – blir en overløper – og må selv flykte til Sverige.
Simen forstår at livet er i fare dersom sannheten om sviket hans blir avslørt. Derfor allierer han seg med en viktig skikkelse innen motstandsmiljøet. Sammen holder de to på hemmeligheter, og norske myndigheter skriver etter Landssvikoppgjøret en uriktig versjon av hva som hendte den dramatiske natten i 1942. Når den kjente krigshelten dør i 1987, blir imidlertid Simen avslørt og bortført. Samtidig er Julia tilbake i Oslo. Hun aner uråd og frykter for Simens sikkerhet. Og sammen med en lokalkjent drosjesjåfør begynner hun å nøste i Simens liv og forsvinning.
Boken er tenkt å tilby leseren spenning på to plan. For det første gjennom den ytre handlingen – krigen og dramatikken. Men også ved å skildre romankarakterenes indre liv og de moralske dilemmaene de stilles overfor, slik at det å bli kjent med dem oppleves spennende i seg selv.

Hvordan ble boken din til?
Jeg har studert og er interessert i historie. Selv om handlingen i boken langt ifra er noen gjenfortelling av virkelige hendelser, er det likevel slik at romanen er inspirert av dramatikken som utspilte seg i Norge under krigsårene. Jeg var aldri i tvil om at hvis jeg først skulle skrive bok, så måtte jeg utnytte historieinteressen og forsøke å skape et plot med mellomkrigstiden og den tyske okkupasjonen som bakteppe.
Lenge jobbet jeg med en tradisjonell krigsroman. Det er oftest er en heltefortelling hvor handlingen springer ut fra motstandsbevegelsens illegale arbeid, for eksempel dristige sabotasjeaksjoner. Men jeg opplevde at alle ideene jeg fikk innenfor denne rammen var oppbrukte og at storyen ble forutsigbar og uspennende. Derfor ble skriveprosjektet skrinlagt. Samtidig leste jeg bøkene i Eirik Veums kjente bokserie, «Nådeløse nordmenn», om nordmenn som jobbet for tyskerne i Gestapo og Statspolitiet. Og da begynte jeg å tenke at det kunne være spennende å skrive en fortelling fra krigsårene med et annet utgangspunkt enn det klassiske motstandshelt-perspektivet. Jeg fikk et ønske om å komme under huden på den verste norske nazisten – torturisten og angiveren – både for å forstå mer av mennesker og ondskapens natur, og for å utforske hvordan tidsånden og de politiske strømningene i mellomkrigstiden påvirket folk.

Var det en ferdig idè eller vokste det frem gjennom skriveprosessen?
Jeg jobbet en tid med et skriveprosjekt som ble lagt bort. Men endelig fikk jeg en idé til en roman som jeg tenkte var liv laget. Det skjedde brått. Da gikk det fort med skrivingen i starten, og jeg kunne utnytte deler av manuset som var blitt skrotet. Men veien til målet ble lang og kronglete. Jeg måtte stadig endre og tilpasse teksten og dessuten stryke en masse. Slik at selv om jeg hele tiden var låst til grunnideen, ble fortellingen også til underveis.

Hva fikk deg til å ville skrive en bok? Hva inspirerte deg?
Forfatterdrømmen har levd i meg så lenge jeg kan huske, uten at jeg noen gang har tenkt over hvorfor. Generelt handler årsakene til at folk begynner å skrive kanskje om at mange kjenner på gode krefter inni seg som de opplever at aldri kommer til nytte, verken i arbeidslivet eller på andre sosiale arenaer. Da blir det å skrive en metode for å lette på trykket i topplokket, og noe som forhåpentlig gir følelsen av at man samtidig kan glede og underholde andre.

Skriver du på noe nytt nå?
Nei. Det vil si, jeg fikk en god ide for noen år siden og har en disposisjon på ti sider til noe nytt liggende i en skuff. Forhåpentligvis får jeg snart skriveånden over meg igjen.

Har du tips eller råd til andre som har lyst til å skrive en bok?
Min erfaring er at det å skrive bok tar lengre tid og krever mer arbeid enn mange sikkert tenker. Så det gjelder å holde motet oppe underveis og ikke la seg knekke av ærlige tilbakemeldinger, men lytte til kritikk og forsøke å utvikle seg. Hvis man føler at arbeidet med manuskriptet går tungt, er det kanskje lurt å ta noen ukers pause fra skrivingen.

Hvorfor synes du at boken din bør leses?
Ønsket mitt er å tilby en god leseopplevelse. Jeg håper derfor at jeg har klart å skrive en spennende fortelling fra en begivenhetsrik periode i norsk og europeisk historie. Jeg håper også at jeg har klart å utvikle sammensatte og særegne romankarakterer som vekker engasjement hos leseren.

Hvem ønsker du aller helst skal lese din bok?
Boken passer kanskje aller best for den historieinteresserte leseren. I tillegg har jeg et håp om at folk som – i likhet med meg – ofte undrer seg over hvor snåle skapninger vi mennesker er, vil ha glede av å lese den.

Hva gjør du når du ikke skriver?
Bortsett fra jobb, så leser jeg en del og prøver å trene litt løping eller langrenn hver uke. Jeg er over snittet sportsinteressert og følger spesielt med på vinteridrett og tennis. Dessuten har vi både en hund og en katt hjemme som krever oppmerksomhet.