Bjørnar Kristiansen – Mammaen min er en heks

Fortell om boken din!
Mamman min er en heks – en tittel som både leker med det magiske, skumle og barnslige som et menneske med mange lag kan være. Her er det tekster som reflekterer over livet med mamma i sentrum, gjennom minner fra barndom og oppvekst og kanskje aller sterkest i fasen hvor livet går mot alderdom og etter hvert død.

I boka er det tekster og dikt som åpner for refleksjoner og tanker som forhåpentligvis kan berøre og inspirere alle som har en nær relasjon til noen. Selv om boka er basert på mine følelser og relasjoner til min mamma, er dikt en måte å fortelle på som åpner for både tolkning og følelser i en helt annen vinkling enn det som kanskje opprinnelig var tenkt.

Og, hva er en heks egentlig?

Hvordan ble boken din til?
Jeg har siden jeg var liten vært sterkt knyttet til mine foreldre og som familie var vi alltid aktive med naturen som lekeplass. Turer sommer som vinter, jakt og sanking, alltid på farten. Da foreldrene mine begynte å bli eldre måtte aktiviteter vi før var vant med legges bort, turene ble kortere og vonde kropper ble mer og mer vanlig. Det ble en sorg dette, både for de gamle, hvor nedturene ble stadig flere, og oss rundt som så skuffelsen for hver aktivitet som ble lagt bort. Det siste min far og mor hadde sammen var kryssordet, som også måtte gi tapt til slutt på grunn av dårlig syn.

I en periode der jeg slet med angst og depresjon ble jeg veldig fokusert på denne alderdommen og at jeg etter hvert kom til å miste min trygge havn i mamma og pappa. Min sorg ble stor i denne perioden hvor begravelser og begravelsestaler surret i mitt sinn dag og natt. Midt i denne sorgen begynte de første tekstene å dukke opp, og jeg begynte å samle ord og setninger som etter hvert skulle bli tanken om en hel bok.

Den første teksten som ble født var ”Rota”, en tekst hvor min mamma blir hyllet i hennes 80-årsdag. Dette ble veldig godt mottatt og skrivelysten økte. Deretter ble det dypdykk ned i depresjonen og de triste tekstene, men midt i dette dukket kjerneminner fra barndommen opp og gav en annen form for følelser og mer lystige og undrende tekster dukket opp. Dermed var den røde tråden på plass og boka kunne ta form.

Var det en ferdig idè eller vokste det frem gjennom skriveprosessen?
Tanken om en bok ble til etter lang tids skriveprosjekt. Først enkeltstående tekster, som deretter ble satt sammen og bygd videre på. Fra den første teksten blir født til en hel bok begynte å ta form, gikk det nesten 10 år. Når jeg først bestemte meg for å prøve å lage en bok som jeg var fornøyd med gikk det ca 2 år.

Hva fikk deg til å ville skrive en bok? Hva inspirerte deg?
Først og fremst er det de sterke følelsene som har drevet skrivingen frem. Mang en gang har jeg gått på tur i skogen, kjent på sorgen, tørket tårer mens ord og setninger har formet seg. Hvis jeg kunne føle så sterkt av ord og tekster, så tenkte jeg at også andre kunne føle noe i det samme. Jeg tror at i tekster som er basert på ekte følelser og ekte opplevelser, så kan også leseren kjenne seg igjen og føle på noe når de leser.

Skriver du på noe nytt nå?
Jeg har ingen nye prosjekter på gang, men jeg håper at inspirasjonen dukker opp igjen. Å skrive bok er en lang prosess, men det er også veldig givende å skape noe med egne ord og tanker.

Har du tips eller råd til andre som har lyst til å skrive en bok?
Kjenner du på en lyst – så skriv i vei. Føler du sterkt for noe, så skriv det ned, samle over tid og finn en rød tråd, så er du på god vei.

Det kan føles skummelt å gi ut noe som noen skal mene noe om etterpå – legg den tanken bort og heller tenkt på at snart er du en forfatter:-)

Hvorfor synes du at boken din bør leses?
Boken gir refleksjoner rundt livet gjennom barndom, oppvekst, alderdom og død. Tanker som kan være både gode og vonde å kjenne på, kanskje kan den få oss til å ta bedre valg for oss selv eller andre, og ikke minst bli flinkere til å snakke med hverandre om det som kan være vanskelig.

Jeg håper at de som leser boken sitter igjen med noe, en følelse av barndom, et glemt kjerneminne som dukker opp, en sorg, et smil eller en tåre.

I samlingsstunden etter begravelsen av mamma, leste jeg opp teksten ”hvem skulle trodd”, og noen kom bort og fortalte at de kunne lukte maten fra barndommen da jeg leste – da har man skapt et lite øyeblikk med magi. Det håper jeg man kan sitte igjen med også etter å ha lest boken.

Sett deg alene i godstolen, pakk deg inn i et pledd, finn roen og la følelsene få slippe til. Da tror jeg du får den beste leseropplevelsen.

Hvem ønsker du aller helst skal lese din bok?
Boken er for alle som har et nært forhold til noen, for meg min mamma, men det kan like så godt handle om en pappa, besteforeldre, eller en god venn. En del av boka er også tillagt for barna, ikke for at det er en barnebok, men som en oppfordring om å ta vare på minnene man skaper sammen, fortelle historiene om og om igjen, skape kjerneminner, skape varige minner om dem som ikke er blant oss mer.

Hva gjør du når du ikke skriver?
Til vanlig er jeg geoteknisk konsulent hvor jeg undersøker grunnforhold og prosjekterer løsninger for bygg og anleggsbransjen. Veldig langt fra det å være forfatter. For meg ble bokskriving et sidespor i det som ellers er mitt ”vanlige” liv, men så utrolig inspirerende reise å få lov til å være med på.