Beate Husby – Champagne-enkene

Meningen med å skrive Champagne-enkene var å skrive en historie om sterke kvinner. Men etterhvert som historien min utviklet seg ble den litt annerledes enn det jeg hadde tenkt.

For å si det ærlig så ble jeg selv så oppslukt av personligheten til min hovedperson og de andre aktørene i historien min at jeg satte mitt eget særpreg på dem. Dermed ble det mer et persongalleri som ikke bare viste sterke kvinner, men også sårbare kvinner og menn. Som forfatter har jeg lov til dette, det er min historie og jeg elsket det å leve meg inn i hvordan mine aktører var som mennesker på godt og ondt. Men selv med min innlevelse så er boken en historisk fiksjon som er basert på virkelige hendelser. Stedet er Frankrike og tidsperioden strekker seg fra et tiår før den franske revolusjonene til slutten av Napoleons krigen.

Historien handler først og fremst om Marie- Isabelle Henriette Maillard som er født inn i velstand, men ikke adelig. Hun vokser opp i Reims og opplever en del skremmende under den franske revolusjonen. Senere i livet blir hun enke og kjemper for å få sin forretning som vindistributør og druedyrker til å bli en suksess, i en tid som er preget av krig og uroligheter. Som enke har hun mulighet til å drive forretninger, noe gifte kvinner ikke har på denne tiden. Hun er vakker og dyktig, men egenrådig.

I hennes liv dukker det opp andre som vi følger i boken. Det blir intriger og sjalusi og boken handler om valg vi mennesker tar som påvirker de rundt oss. Men først og fremst er boken ment som en underholdning, med spennende hendelser som strekker seg fra en blodig revolusjon, Napoleon sin krigføring og til sjøslag i Karibia.

Boken ble til i det jeg følte for å fortelle en historie som kunne underholde og samtidig kanskje gi et innblikk i hvordan det var på denne tiden. Jeg har alltid vært fasinert av historie. Som utdannet historiker og journalist har det alltid vært et ønske å skrive. Så her var jeg for en del år siden og tenkte på hva jeg skulle skrive om. Så en dag satt jeg på en restaurant i Oslo sammen med min mann og drakk champagne. Der hvor vi sitter er det en innrammet plakat som forteller at flere av de største champagnedistribusjonene var grunnlagt og drevet, til de suksessene de ble, av kvinner. Så da kom ideen.

Det å skrive bok tror jeg handler om å finne selve historien, eller grunnpilarene historien skal bygges på, for så å slippe fantasien løs. Jeg dro til Champagne og Paris i Frankrike, på forhånd hadde jeg gjort litterære undersøkelser, og jeg visste hvor jeg skulle dra. Det handler om å gjøre historien virkelig ved å beskrive de aktuelle stedene som er i boken, hvordan ser husene ut, hvilke trær som gror der osv. Så laget jeg min egen historie med mine egne aktører og der er det jeg som bestemmer. Det vanskeligste var å få alt til å stemme med den virkelige tidslinjen. Årene og hendelser som er i boken er riktige historiske datoer og hendelser og de må passe inn med mine aktørers alder og oppdiktede hendelser i boken.

Akkurat nå skriver jeg på noe helt annet. Det er en krim som utspiller seg ytterst i Oslofjorden en sommer. Den er nesten ferdig, men trenger litt mer. Som regel blir jeg inspirert av virkelige hendelser for så å spinne rundt disse. Jeg tenker på hva jeg selv liker å lese, på hvorfor jeg liker noen bøker bedre enn andre. For meg så handler det om detaljer. Hvordan ser personene ut, hvordan er omgivelse og hvordan er de som mennesker. Så fletter jeg detaljene inn i selve historien. Jeg tror at det å ha en historie som lar leseren få «pusterom» innimellom, gi de en hyggelig beskrivelse av en kveld med vin, en sexscene, et blodig mord eller en «drømme- seg-bort» scenario i en nydelig tilværelse, gjør boken mer underholdene. For så å ha den gyllende tråden hvor historien går videre.

Mine lesere skal bli fanget inn i historien. De skal kunne identifisere seg med detaljene som gjør mine aktører menneskelige, akkurat som seg selv. De skal kunne kjenne seg igjen på hvorfor tanker dukker opp, på begjær og skam og hvorfor mine aktører oppfører seg på denne måten. Først og fremst liker jeg å underholde leserne. Det skal være lett å følge historien og spennende. Så nok en gang, detaljer gjør historien. Jeg har fått tilbakemeldinger fra mine lesere om at det er akkurat dette som gjør det jeg skriver til en god bok.

Selv lever jeg ganske så rart liv. Jeg flytter frem og tilbake fra Virginia Beach i USA til Oslo. To forskjellige tilværelser som viser to forskjellige kulturer. Det betyr to forskjellige hjem og det å kunne ta vare på familie og venner er viktig. Det å omstille seg krever at jeg må være åpen for alt nytt. Det betyr å bidra, tenker jeg. Bli med på ting og være seg selv, forhåpentligvis liker andre mennesker meg best når jeg er meg selv. Jeg liker å reise og jeg liker at det skjer ting rundt meg, men trenger også ro til å finne fotfeste der jeg er akkurat her og nå og til å skrive. Jeg er selvfølgelig veldig glad i å lese bøker, men hører også på lydbøker, akkurat nå hører jeg på «Menneskehavn»  av John A. Lindquist, litt annerledes og kanskje litt for dyster for min smak, men den står på og jeg har den på øre.

Jeg tror at hvis man har lyst til å skrive og bli flink til det så må man også lese en del. Finne historier som inspirerer, men også se seg omkring der man er, det finnes mange historier i nærområder og hos enkeltmennesket. Selv har jeg flere planer for flere bokprosjekter. Ta for eksempel Virginia Beach, hvor jeg bor i USA er jo det stedet som blir kalt First Landing. Her kom de første overfartene fra England til USA i 1607 og skapte den første kolonien James Town. Jeg bor rett ved stranden ut til Atlanterhavet og kan se for meg hvordan skipet kom inn til kysten og gikk videre inn i kanalene som strekker seg inn over landskapet til Chesapeake Bay og opp mot det som i dag er Washington. Hvordan kvinner og menn måtte kjempe for å overleve indianere og ikke minst varmen og sumpområdene. Her vet jeg at det ligger en ny historie som jeg tenker kan bli ganske så spennende.