Ann-Iren Jess Fjeldstad – Anna og Pappa

Fortell om boken din!
Anna og Pappa er en fortelling om en jente som er veldig glad i faren sin. Han er den store helten hennes og hun vil gjerne være med ham over alt. Men etter hvert som hun blir eldre endrer det nære båndet seg og faren føles mer og mer fjern, og til slutt må Anna ta avstand fra ham for å ta vare på seg selv. Dette er en bok hvor vi, gjennom Annas øyne, får et innblikk i hvordan det kan være å vokse opp med en psykisk sårbar forelder, hvor viktig det er for et barn å få bekreftelse og kjærlighet, og hvor vondt det kan være når disse behovene ikke møtes.

Hvordan ble boken din til?
Jeg har alltid vært opptatt av mennesker og relasjoner. Alle barn trenger trygge voksne og det kan gjøre mye med et barn som ikke føler seg sett av de som skal være de viktigste i livet, de som skal beskytte og bygge opp. Jeg tror også at det er sånn at alle vet at forholdet mellom mor og datter er viktig, men det snakkes ikke like mye om forholdet mellom far og datter. Jeg ønsker å rette søkelyset mot dette og kanskje vekke noen litt. Riste litt i de som ”sover i timen” og nå fram til de som måtte trenge det, enten de kjenner seg igjen i Anna eller faren hennes.

Var det en ferdig idè eller vokste det frem gjennom skriveprosessen?
Boken vokste litt fram etter hvert. Jeg begynte å skrive for å bearbeide egne tanker, men etter hvert vokste det fram en historie som ble større enn det jeg hadde tenkt. Da storebroren min sa at ”dette er jo en bok, den må du få gitt ut”, så tok jeg en sjans og satset. Det verste som kan skje er at den bare blir stående på en hylle, men i beste fall kan den være til hjelp, og er den til hjelp for noen, så er den også verdt innsatsen.

Hva fikk deg til å ville skrive en bok? Hva inspirerte deg?
Jeg har alltid vært en person som gjerne vil hjelpe andre. Det var først og fremst det som fikk meg til å utdanne meg til lærer. Å vite at man har hjulpet noen og kanskje gjort dagen deres litt bedre, betyr veldig mye for meg. Det er også derfor jeg har skrevet denne boken og tatt sjansen på å gi den ut. Om noen kan finne forståelse og bekreftelse og kanskje til og med nytt håp i boken min, så vil det gi meg utrolig mye.

Skriver du på noe nytt nå?
Jeg har noen ideer og har så smått begynt på noen manus, men akkurat nå er fokuset på denne boken.

Har du tips eller råd til andre som har lyst til å skrive en bok?
Bare gjør det. Jeg hadde aldri tenkt at dette kunne bli en bok. Heldigvis har jeg verdens beste heiagjeng, som består av samboeren min, barna mine, moren min, søsknene mine og verdens beste venner. Uten denne heiagjengen hadde ikke boken blitt noe av, men nå er altså boken et faktum. Så bare kjør på! Det verste som kan skje er at du ikke får gitt ut boken din, men får du det til, så er det altså helt vanvittig stort å se at det blir noe av og at man til slutt sitter med boken i hendene.

Hvorfor synes du at boken din bør leses?
Den tar opp et tema som kanskje ellers ikke snakkes så mye om. Psykisk sykdom er vanskelig å snakke om og man hører også lite om forholdet mellom far og datter. Denne boken kan være akkurat det noen trenger for å føle seg mindre alene i en vanskelig prosess. Den gir også et innblikk i hvordan det kan være å vokse opp med noen som er psykisk sårbare og kan derfor være et viktig verktøy for alle som jobber med mennesker.

Hvem ønsker du aller helst skal lese din bok?
Først og fremst er håpet at den skal kunne nå fram til de som måtte oppleve noe lignende. Prosessen til Anna kan kjennes både vanskelig og fryktelig ensom. Kanskje kan noen som står i det samme føle seg mindre alene. Jeg håper også at de som kjenner på vanskelige følelser i en slik prosess skal kunne legge vekk skammen som måtte dukke opp når man kjenner at man er nødt til å ta avstand fra noen som ikke gjør en godt. Det er vanskelig å ta avstand fra noen som egentlig skal stå en nær, særlig om man hører fra andre at man har jo bare én far osv. Jeg håper denne boken kan være med å gi styrke og håp i en situasjon som kan føles håpløs.

Ellers tenker jeg også at det kan være en viktig bok for alle som jobber med mennesker i ulike aldre og livsfaser, kanskje spesielt i barnehage og skole. Jeg tror dessverre at mange flere enn vi tror har en nær relasjon til noen som sliter psykisk. De kan være vanskelige å oppdage, mange vil jo kunne kamuflere situasjoner og gi inntrykk av at alt er bra og dermed blir de heller ikke oppdaget. Det er lett å se de som lager mye lyd, men man må ikke glemme de som er stille eller de som ser ut til å ha styr på alt. Hvem som helst kan ha en vanskelig, eller til og med skadelig, relasjon til noen i nær familie, og som utenforstående kan det være vanskelig å sette seg inn i noe man ikke selv har kjent på kroppen. Slik jeg har nevnt tidligere kan denne boken gi et viktig innblikk og kanskje være en samtalestarter. Og så er det jo viktig å tørre å spørre. Jeg frykter at mange av oss er for redde for å ”stikke nesa vår der den ikke hører hjemme”, men om man oppriktig bryr seg, så vil det ikke kunne være noe annet enn omtanke. Selv har jeg i hvert fall aldri tenkt at noen snoker når de har spurt meg hvordan det går med meg. Tvert imot, jeg har satt pris på at noen har våget å spørre, særlig fordi jeg vet at nettopp det kan være vanskelig.

Hva gjør du når du ikke skriver?
Nå har vi nylig flyttet til Spania, så her har vi jobbet med å komme på plass og få i gang en ny hverdag. Vi bruker tiden på å utforske nærområdet, være med nye venner og nå står jeg også i oppstart med ny jobb. Her er det med andre ord nok å finne på, enten det er skriving eller helt andre ting.