Alf Heine Gabrielsen – I all evighet

Fortell om boken din!
”I all evighet” følger historien til Raphaël og Sophia, to unge mennesker som prøver å finne sin plass i verden. Raphaël er en person som alltid har følt seg som en statist i eget liv og som føler veldig på et utenforskap fra samfunnet som han føler ikke har akseptert han for den personen han er. En dag møter han Sophia, ei ung jente som han knytter et nærere forhold til. Sammen kjemper de sin egen kamp for å finne sin egen plass i den moderne verden de ikke føler seg hjemme i.
Dette er en bok som forteller historien igjennom deres opplevelser og relasjoner til omverdenen de forholder seg til. Den byr på rørende øyeblikk hvor to fremmede mennesker møtes og kjenner på en voksende kjærlighet. Det er mye latter og glede, samt motbakker og store overraskelser som venter på veien. En historie som bygger på to personer lidenskap og kjærlighet til hverandre, som i dette tilfelle kan flytte fjell i deres verden.

Hvordan ble boken din til?
Denne boka ble til ved noe som føles som en stor tilfeldighet. Jeg var i en veldig tung periode i mitt eget liv hvor jeg følte at det meste var svart og uoversiktlig. Jeg har alltid vært glad i å skrive, og har mange ganger lekt med tanken at det kunne vært morsomt og en gang klare å skrive ei bok. Da denne perioden i livet mitt stoppet mye annet, satt jeg meg ned og skrev et utkast til en start på ei fortelling. Dette var kun seksten sider med en kort introduksjon til en mannlig karakter uten navn. Jeg leste dette for mine nærmeste og fikk god tilbakemelding på det. Jeg sa til meg selv at dette var noe jeg ville prøve å bygge videre på. Det virket litt som et hårete mål i starten, men etterhvert som jeg skrev følte jeg at både at historien vokste seg frem og at språket begynte å flyte. Dette lille utkastet ble starten på boka, og den mannlige karakteren ble til Raphaël som hele boka endte med å handle om. Plutselig satt jeg der med det første utkastet på denne boka. Den første boka jeg noensinne hadde skrevet. Den første historien jeg hadde bygget fra start, der jeg var sjefen over alle skjebne og hva som skulle skje med dem. Det var en veldig surrealistisk følelse å sitte med en historie som du selv har bygget fra bunnen av. Da jeg tok valget om å sende manuset inn til et forlag visste jeg at dette var et skudd i blinde for en førstegangsforfatter. Men det ble starten på et samarbeid.
Og nå, et og et halvt år senere, etter flere utkast skrevet, endringer gjort og avgjørelser tatt, sitter jeg igjen med en ferdig bok og mange nye erfaringer som jeg tar med meg til videre prosjekter jeg jobber med.

Var det en ferdig idè eller vokste det frem gjennom skriveprosessen?
Historien som blir fortalt her vokste nok veldig mye frem etterhvert som den ble skrevet. Som nevnt over var det litt tilfeldig at jeg begynte å skrive denne historien. Med det sagt hadde jeg nok bygget opp en del av historien i hodet i det øyeblikket jeg bestemte meg for å skrive videre på det lille utkastet jeg satt igjen med. Jeg visste at jeg ville ha en bok om en ung mann som ikke fant sin plass i verden. Noe jeg følte meg veldig igjen i da jeg var ferdig på videregående og ikke følte at jeg hørte hjemme noe sted i den tunge perioden jeg var inne i. Etterhvert som de første kapitlene tok form, hadde jeg et klarere bilde av hva jeg ville fortelle videre. Og den idéen jeg da skrev ned notater på, ble mer eller mindre det resultatet jeg ble sittende igjen med da skrivingen var ferdig.

Hva fikk deg til å ville skrive en bok? Hva inspirerte deg?
Jeg tror nok at min hovedinspirasjon for å skrive ei bok var ønske om å uttrykke seg igjennom en annen kunstform enn det jeg vanligvis gjør. Et ønske om å fortelle en historie som jeg selv hadde skapt. En historie jeg følte at bare min stemme kunne fortelle. Som nevnt over har jeg alltid elsket å skrive, og jeg har alltid likt det å skape historier. Fortelle om menneskers skjebner og finne opp en verden der du kan styre livet på en helt annen måte enn du kan i den virkelige verden. Og da jeg forsto at jeg klarte å skrive. At jeg faktisk fikk til det å skape karakterer, situasjoner og relasjoner som til sammen bygger en historie ved hjelp av vendepunkter, konflikter og personers avgjørelser, ble jeg bitt av basillen på å skrive videre.
Jeg tror rett og slett at min største drivkraft bak det hele var et ønske om å utforske flere kunstformer som kunne drive mitt kunstnerskap videre. Noe som resulterte i et forfatterskap som jeg håper jeg kan fortsette å dyrke i livet mitt i årene som kommer.

Skriver du på noe nytt nå?
For øyeblikket har jeg to romaner under arbeid. Dette er historier som er bygget i veldig samme stil som ”I all evighet”, men i disse har jeg valgt å bruke mer aktiv bruk av historisk fiksjon der karakterenes personlige historier er bygget rundt historiske begivenheter som fant sted i karakterenes tidsepoker. Dette er bøker som jeg gleder meg til å ferdigstille, og som jeg håper også kan gis ut når den tid kommer.

Har du tips eller råd til andre som har lyst til å skrive en bok?
Noe av det som gjorde at jeg klarte/ fikk lyst til å skrive ei bok var min nysgjerrighet på å prøve noe nytt. Jeg tror rett og slett at dette er noe som må ligge til grunn for en som ønsker å fortelle en historie igjennom ei bok. Hvis du våger å prøve noe nytt, så mener jeg at det største steget er tatt.
Noen andre råd jeg kan komme med er å skrive en historie som du vil fortelle. Gjerne noe som er ganske nært deg selv, eller noe som blir delvis personlig. Etter det jeg har erfart igjennom starten på mitt eget forfatterskap så var det klokt å starte med å fortelle en historie som betydde noe for meg personlig. Det gjorde diktningen lettere og historien fikk naturlig en følelse av at en person fortalte den til deg. Dette spilte en veldig stor faktor for meg med å finne gleden i å skrive mer. Da var det lettere å finne nye historier å fortelle. Også historier om personligheter som er mer fjerne fra min egen. Jeg har i alle fall dratt nytte av dette personlig.
Med dette sagt, så er nok det viktigste rådet jeg kan gi det å tørre. Du taper ingenting på å prøve. Det eneste som stopper deg fra å ta det første steget er deg selv. Hvis du kaster deg ut i det, og våger å prøve, tror jeg også at du vil finne glede ved drømmen din om å skrive ei bok.

Hvorfor synes du at boken din bør leses?
Jeg synes at denne boken bør leses siden den forteller om noe som jeg tror mange mennesker føler seg hjemme i til tider. Jeg tror alle på et eller annet tidspunkt i livet ikke har følt at de hører til, eller ikke har visst hva de vil gjøre med livet sitt. Denne boka håper jeg kan bidra til å sette litt lys på dette. Samtidig som at det er en historie som er ment for å vekke gode følelser hos leseren. Samtidig har den mange referanser til historie, kunst og kultur. Så hvis du er interessert i å lære mer om dette, og samtidig er på utkikk etter ei bok som du kan kose deg med, er dette en historie jeg virkelig anbefaler å gi en sjanse.

Hvem ønsker du aller helst skal lese din bok?
Selvsagt hadde det vært morsomt om boka blir lest av så mange som mulig, men jeg håper at jeg treffer et bredt publikum med denne historien. Et ønske jeg har er at denne kan være til inspirasjon for andre unge som ikke vet hvor de hører til, eller som ikke tør å satse på drømmene sine. Så lenge du selv tror på det, er ingenting umulig. Det er noe jeg håper denne boka kan være et eksempel på.

Hva gjør du når du ikke skriver?
Til vanlig studerer jeg musikkteater ved Høyskolen Kristiania. Så når jeg ikke skriver, øver jeg på sang og teater. Ved siden av å skrive og studere har jeg også startet arbeidet med mitt debutalbum som skal komme ut i løpet av et års tid.