Line Øvergård – Sagnet om snøstjernene

Fortell om boken din!
Sagnet om snøstjernene handler om en kjærlighetshistorie fra tidenes morgen mellom en liten isplanet og himmelens lyseste stjerne – og om deres bittesmå skinnende stjernebarn som sendes ned til jorden for å lyse opp den mørke og kalde vinteren.
Sagnet har sin historiske opprinnelse fra øya Bjarkøy der den fagre lille snøstjernegutten Ljós kommer dalende ned natt til fredag den 7 november 1969.
Line, en 6 år gammel jente våkner opp til en magisk morgen i møte med et lysende stjernebarn på sitt soveromsvindu. Og han kan snakke!
Det blir en eventyrlig dag med både fart og spenning i det Line skal hjelpe Ljós som sårt trenger hennes hjelp.

Hvordan ble boken din til?
Jeg var et ekte naturbarn, og hadde et nært forhold til dyrene på gården der jeg vokste opp. Spesielt King, en praktfull skotsk fårehund, kråkene i skogen, og ørnen som liksom alltid svevde høyt der oppe på himmelen og passet på oss.
Som barn så jeg ikke bare liv og personligheter i menneskene og dyrene rundt meg. Men også i trær, blomster, steiner, leker – ja til og med i hus.
Slik er jeg ennå!
Jeg var 26 år og ute på en joggetur en sen og iskald vinterkveld. Der ble jeg oppmerksom på hvor vakkert snøen glitret under lyset fra gatelyktene.
Det ble mitt første møte med snøstjernene.
Jeg skrev da ned et par korte utkast til en bok, men de ble liggende nederst på kistebunnen i et par tiår.
I 2010 tok jeg et skrivekurs som jeg følte var veldig nyttig. Og etter ti nye år ble jeg presentert for en venninne av en venninne som også likte å skrive.
Det ble en stor inspirasjon!
Da ble det en skrivedag i uken over et par år, inntil jeg følte at manuset var presentabelt nok til å sende inn til et forlag.

Var det en ferdig idè eller vokste det frem gjennom skriveprosessen?
Begge deler. Forhistorien til sagnet om snøstjernene var en ferdig ide.
Deretter ble det en selvfølge å flette inn meg selv, min familie, mine dyrevenner og mitt barndomshjem.
Men det var først etter at jeg hadde skrevet under på kontrakten med Calidris forlag at jeg virkelig begynte å gå teksten etter i sømmene.
Hvordan kunne jeg på best mulig måte beskrive tidsepoken, stemningen, luktene, lydene, menneskene, dyrene, og naturkreftene.
Jeg gikk systematisk gjennom hele manuset hver morgen over flere uker, hvor jeg luket ut kjedelige gjentagelser og innførte en litt sartere og mer delikat stil.
Og litt etter litt steg en mer stemningsfull klang fram i teksten, som jeg følte ga fortellingen mer liv og lys.
Samtidig med dette innså jeg at jeg ønsket at illustrasjonene skulle fremstå som mest mulig autentiske. Derfor valgte jeg å male dem selv.
Det gjorde selvsagt prosessen mye mer tidkrevende, særlig fordi det medførte en god del mer research.
Derfor tok det nøyaktig 2 år fra jeg undertegnet kontrakten med Calidris til det ferdige manuset ble innlevert.

Hva fikk deg til å ville skrive en bok? Hva inspirerte deg?
Jeg har alltid likt å skrive, men aller best har jeg likt å skrive dikt og tekster til låtene mine.
På barneskolen fylte jeg mange kladdebøker med historier om tre småjenter som lekte detektiver, inspirert av Bobseybarna og Lykkebarna.
Jeg har mange påbegynte romaner, både eventyr, krim og fantasy.
Men bare tanken på å skrive en roman for voksne på flere hundre sider virket nokså uoverkommelig, i alle fall som en debutbok.
Så da falt valget på en barnebok – de er jo ikke så lange.

Skriver du på noe nytt nå?
Jeg har nesten hele fortsettelsen på Sagnet om snøstjernene i hodet.
Men jeg kommer nok ikke til å gå inn i en ny skapelsesprosess med det aller første.

Har du tips eller råd til andre som har lyst til å skrive en bok?
Et vanskelig spørsmål, siden dette er min første bok.
Vanligvis er jeg et ordentlig nattmenneske, og alle mine dikt og sanger har jeg skrevet og komponert på sene kvelder og netter.
Men jeg fant etter hvert ut at hjernen fungerer best når jeg nettopp har stått opp, og hodet er tomt for masse rotete tanker og stress. Det gjorde det også mye lettere å være strukturert.
Jeg fant også raskt ut at det er mye mer hardt arbeide å skrive en bok enn jeg hadde trodd. Men jeg tenker at der er vi alle forskjellige, for noen kommer ordene helt sikkert mye lettere.
Mitt beste råd er at det er aldri for sent.
Hvis du har en historie å fortelle, så ikke nøl.
Grip pennen – du har alt å vinne og ingenting å tape.
Og et skrivekurs er slett ingen dum ide. Det har jeg forsøkt, og det har jeg hatt stor nytte av.

Hvorfor synes du at boken din bør leses?
Vi lever i en urolig tid, og det er vanskelig å skjerme våre barn og unge, og ikke minst oss selv, fra den konstante flommen av dystre og skremmende nyheter.
Jeg håper at boken min kan være med på å minne oss om at verden også kan være et magisk sted.

Hvem ønsker du aller helst skal lese din bok?
Jeg har sett for meg at hovedmålgruppen er barn i 6-8 årsalderen.
Men ettersom jeg valgte å male ekstra mange bilder, håper jeg at boken min også kan glede yngre barn.
Boken er bevisst skrevet litt voksent, spesielt begynnelsen, og jeg har lagt en god del vekt på estetiske beskrivelser. Både fordi jeg føler at dagens barn er mer modne for alderen enn det barn av 60-tallet var, og for at voksne også skal kunne ha glede av å lese den. Vi trenger flere vakre eventyr å drømme oss bort i, særlig i disse tider.

Hva gjør du når du ikke skriver?
De siste 2-3 årene har jeg hatt fullt fokus på boken min – det har ikke vært mye tid til annet.
Det ble en adskillig større utfordring enn jeg hadde forventet, spesielt fordi jeg valgte å lage illustrasjonene mine selv. Og midt inne i denne allerede krevende prosessen, fikk jeg i tillegg ideen om å lage en egen låt til boken. Jeg tenkte at det kunne være en smart måte å markedsføre den på.
Så det eneste som ble prioritert var tur og kos med min beste og kjæreste venn – hunden min, Dingo.
Da han brått gikk bort første juledag, ble det både tomt og trist i hjemmet, og slutt på både kos og turer.
Så derfor vurderer jeg nå å ta et kurs eller skole i dyretolkning.