Ungdomsromanen «De stilleste jentene i 8a går på skøyter og hopper i lufta,» handler om to jenter, Ingrid og Camilla, og deres utfordrende idretter. Jeg har skrevet om trening på skøytebanen og i hoppbakken fra de var elever på barneskolen. Deres opplevelser på mesterskap og litt av tiden på ungdomsskolen.
Jentene ble jeg kjent med da de var elever på ungdomsskolen. Deres valg av idrettsgren gjorde meg interessert og nysgjerrig. Ikke minst synes jeg de var smarte med å satse på hoppski og lengdeløpsskøyter, som ikke var et vanlig valg for jenter. I romanen nevnes også kjente idrettsutøvere, og steder i Kongsberg som har vært og er viktig for mange i byen og omegn.
Vi følger en gutts oppvekst på et småbruk i en av Mjøsbyene på sytti- og åttitallet, slik han opplever det, og slik det alt sammen er med på å forme han.
Etter som han vokser til oppdager han en gryende følsomhet og dypere tanker i seg selv, og en undring omkring de store mysteriene.
Dette er en fortelling om slektenes gang, klumpføtter, familien man aldri kan unnslippe og steinrøyser som roper fra århundrer bakover.
Jeg fant ei offergrop fra bronsealderen og fikk lyst til å finne ut hva som skjedde her da, for 3000 år siden. Besøk i gamle kulturer i Peru, India, Hellas og Tanzania viste fellestrekk som ga ideer om hvordan religionen kunne vært. Arkeologiske utgravninger i Norge har gitt mange opplysninger om hvordan folk levde og bodde.
Romanen utspiller seg i årene da Kurt Cobain forviste hårete åttitallsrockere ut av stjernehimmelen.
I Norge nærmer det seg EF-avstemning. På TV er ingenting mer populært enn X-files. Knut og kameratene samles i kjellerstuen for å se Mulder og Scully.
Boken min handler om Vera 15 år fra Drammen. Hun er et resultat av mange historier jeg har hørt av flere ungdommer som har hatt et hardt liv innenfor både psykiatritjenester og rusomsorg.