Denne historien ble påbegynt mai 2007 og avsluttet engang på høsten 2008. Så la jeg manuset bort, det skulle jeg ikke ha gjort. Heldigvis hadde jeg ekstern lagring også den gang, for siden har jeg hatt 3 pc`r. Etter flere år fant jeg tilbake manuskriptet, leste det gjennom flere ganger og har så siden kun finpusset det. Mer enn 95% av teksten er dermed skrevet for 13-14 år siden.
Starten på manuskriptet bygger på egen opplevelse. Resten ER historie. Likevel, mye i boken er sant, dvs. den gang manuskriptet ble påbegynt var dette fakta, ikke oppdiktet. Ei heller det legen forteller om incest.
Marie-Isabelle Henriette Maillard vokser opp i Reims i Frankrike under den blodige franske revolusjonen. Hennes familie er rik, men ikke adelig. Som ung kvinne får hun kjenne på kroppen hvor brutal revolusjonen er og familien blir dradd inn i den marerittlignende politiske prosessen som i verste fall kan ende med hodet på giljotinenes skammel.
Marie-Isabelle blir enke i tidlig alder, men fortsetter å drive sin avdøde manns
«Det du har funnet er en skikkelig svartebok. Hermod Johnsen er sikker i sin sak og ser bestemt på Viola Prydefull. Leser du denne, tar den over sjela di, og boken eier deg. Det beste er å brenne den.»
Gnomene Rulle, Krølle og Sølve, venter på den riktige dagen for å fortelle sannheten. Uansett så vet de at nå får de problemer,
Marius gleder seg til jul, og spesielt til å få besøk av søskenbarnet Johannes som også er hans beste venn. Før Johannes kommer, merker Marius at det skjer mange underlige og uforklarlige ting på gården. Redskaper forsvinner, og det er ukjente spor i snøen.
Jeg er et lys! Det er lys du trenger for å se. Jeg vet ikke hvordan jeg ble tent, eller hvem som tente meg eller satte inn pæra. Jeg lyser så du skal se.
Pæra virker. Jeg lyser sterkt. For sterkt kanskje? For noen.
Det jeg nå ønsker meg mest her i verden, er en jobb innenfor skjønnhetsbransjen hvor jeg hører til, men ikke har noen plass i for tiden. En jobb sammen med mennesker jeg trives med og som trives med meg, og som jeg ikke mister. Jeg skal dit!
Hvis jeg bare venter lenge nok er en kjærlighetshistorie på flere måter, men mest av alt handler den om kjærlighet til seg selv.
Amanda har nylig fylt 15 år, da hennes første kjærlighet ikke lengre kan være kjæresten hennes. Etter et år med sorg og håp om hverandre, gir hun forholdet en siste sjanse. Hun åpner seg opp, men han står på sitt. Det er slutt.
En dag blir kjærlighetssorgen for vond å holde ut, og Amanda kaster opp middagen for første gang. Hun skulle bare gjøre det for en liten periode, til lårene hadde blitt smalere og magen litt flatere. Når hun etter hvert forsøker å slutte, viser det seg at det ikke var så lett som hun hadde tenkt.