Per-Yngve Monsen – Sannhetens fall: En varslers undergang

Fortell om boken din!
”Sannhetens fall: En varslers undergang”, er en bok som tar leseren med på en ganske dramatisk reise. En reise som starter med en varsling om kritikkverdige forhold i Fretex, Frelsesarmeens tekstilvirksomhet. Dere vil følge min kamp mot en omvarslet konsernledelse, gjennom det norske rettssystemet, fra tingretten til lagmannsretten, og videre til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). Underveis vil dere være vitne til hvordan enkeltindivider og systemet håndterer sannhet og rettferdighet, og hvordan mektige aktører som NHO, NAV, Riksrevisjonen og andre, motarbeider både sannheten og det som er rett.

Det kanskje mest sentrale temaet er den manglende rettssikkerheten for varslere i Norge. Jeg avslører hvordan domstolene favoriserer arbeidsgivere og svikter varslere. Jeg kritiserer domstolenes kompetanse, men først og fremst deres manglende vilje til en redelig håndtering av varslingssaker. Boken viser også hvordan andre mektige organisasjoner bruker sin innflytelse til å kneble varslere og unngå ansvar.

Jeg håper med boken å vise frem hvordan maktmisbruk og systemsvikt har gode kår også i Norge. Jeg ønsker å bidra til et allerede eksisterende trykk for endring, og presse frem en reell tiltaksprosess fra myndighetene som styrker varslere. Varsling er avgjørende for et mer åpent, konkurransedyktig og demokratisk arbeidsliv.

Hvordan ble boken din til?
”Sannhetens fall: En varslers undergang” ble til som et resultat av en lang og vanskelig prosess. Da jeg først varslet om kritikkverdige forhold hos konsernledelsen i Fretex, og til tross for mine tidligere varslererfaringer, forstod jeg ikke fullt ut hvilken kamp jeg gikk inn i. Etter hvert som saken utviklet seg, og jeg møtte motstand og motarbeidelse på alle fronter, trengte jeg flere måter å bearbeide opplevelsene på.

En av de var å skrive, først og fremst for meg selv. Det å skrive hjalp meg å få utløp for frustrasjonen, usikkerheten og ensomheten som fulgte varslingen. Jeg skrev ned tankene og refleksjonene mine, og gradvis ble det nesten som en slags dagbok.

Etter hvert som tiden gikk, og jeg så hvordan det norske systemet behandlet meg og nærmest alle andre tilsvarende varslere, vokste uroen. Det fikk meg til å innse at min historie på ingen måte var min alene, men en del av et større bilde. Det var da jeg begynte å tenke på å gjøre skribleriene om til en bok.

Det gjorde jeg ikke for å få sympati, for det trenger jeg ikke. Jeg ønsket å dele mine erfaringer, og å belyse et temmelig viktig samfunnsproblem. Jeg ville vise hvordan varslere i virkeligheten blir behandlet, hvordan systemet svikter, og hvordan store og sterke organisasjoner grovt misbruker sin makt.

Hele denne skriveprosessen var først en måte å bearbeide det jeg hadde vært gjennom, men senere ble den også en måte å kjempe tilbake på. Jeg ville ha frem sannheten som jeg følte var tapt, og ta kontroll over min egen historie. Med det ville jeg også gi en stemme til alle andre varslere som har blitt kneblet og oversett.

Resultatet ble dermed ”Sannhetens fall: En varslers undergang”, en bok som jeg håper kan bidra til en fornyet debatt om realitetene rundt varsling og ytringsfrihet i Norge, og hvordan ting kan og må bli bedre. Det er også en bok som jeg håper vil inspirere andre til å stå opp for det som er rett, selv når det er vanskelig.

Var det en ferdig idè eller vokste det frem gjennom skriveprosessen?
Tanken om å få det hele i bokform vokste frem underveis, ikke minst drevet av en stadig økende visshet om landets rettssystem og hvordan varslere blir behandlet der. Det som startet som et ønske om en mer redelig behandling av en annen arbeidstaker, utviklet seg jo til en kamp mot et system som begravde sannheten under lag av løgner. Historiefordreiningene var så massive at de ikke kunne stå uimotsagt.

Hva fikk deg til å ville skrive en bok? Hva inspirerte deg?
Det ble etter hvert nesten som en moralsk forpliktelse å bringe frem sannheten, uansett hvor ubehagelig eller utfordrende det måtte være for de involverte. Boken har endt opp som mitt mest avslørende redskap for å avsløre den omfattende løgnen jeg og så mange andre har blitt utsatt for, og for å gi en stemme til de som blir tiet ihjel og som aldri har oppnådd rettferdighet.

Jeg vil at boken skal være en påminnelse om at selv om Norge nok er et av verdens beste land å bo i, skjer det hele tiden alvorlige systemiske overgrep. Så sannheten må alltid forsvares, også her til lands om rettferdighet skal seire.

Skriver du på noe nytt nå?
Ja, jeg har noe på gang, og det skal omhandle ”alle” varslersaker som har versert for rettsapparatet etter Siemens-saken, som anses å være den første tydelige varslersaken ifm. varslerbestemmelsene som ble innført i lovverket like etter. Det er altfor mange forferdelige varslerskjebner, og om man ikke visste bedre ville man tro de ikke kan ha funnet sted i Norge.

Har du tips eller råd til andre som har lyst til å skrive en bok?
Ikke annet enn at det å skrive kan være god terapi når man har det vanskelig, uavhengig av om du vil samle skribleriene til en bok eller ikke. Ellers er mitt råd at man setter seg godt inn i alle sider ved det å skrive og gi ut bok. Det er mye man bør vite.

Hvorfor synes du at boken din bør leses?
Boken bør leses av alle, og særlig de av oss som er opptatt av rettferdighet, ytringsfrihet og demokrati, og som vil minne myndighetene på at også i landets arbeidsliv blir enkeltmennesker utsatt for grov urettferdighet, etter å ha gjort det eneste riktige ; å varsle!

Hvem ønsker du aller helst skal lese din bok?
Jeg vil si at det er essensielt at våre politiske myndigheter leser den. Kanskje vil det være en øyeåpner til å foreta seg noe mer enn litt flikking på lovens varslerbestemmelser, som domstolene og dermed andre samfunnsaktører overhodet ikke respekterer.

Hva gjør du når du ikke skriver?
Foruten pålagt og medisinsk begrunnet trening og atter trening, i korte trekk; Familie, hunder, friluftsliv, skog og mark. Finnes det noe bedre?